Et hardcoveralbum med Fantomet er ute i Danmark akkurat nå. Noe som også burde interessere norske fans.

Ville Poter er humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet, og mer. I bok tre, «Byen» nærmer serien seg toppsjiktet av det vi kaller nordisk manga.   

Unico – Oppvåkningen vurdert for barn med relativt høy leseerfaring. Bortsett fra noen problemer med tempoet er det også definitivt en bok som vil vekke begeistring hos barna, selv om den ikke når helt opp til originalen.

Sara Hjardar kan i «Mia Myhr og det råtne vannet» bruke alle frøa ho har sådd i dei tidlegare bøkene, med skumle skapningar og kroppshorror (på ein måte).

Er «Fallet» historien om hvordan Muleguttens «nemesis» ble som han ble? Svaret er langt fra tydelig.

Raptus nærmar seg ein berekraftig størrelse. Sjølv om det dessverre betyr at den er blitt mindre.

Anders Fjeld og Esben S. Titlands undergangskarneval, No Future, er eit sprelsk og merkeleg optimistisk framtidsscenario.

Ulla Donner vant årets Urhunden-pris for «Den naturliga komedin». I denne tegneserieboken blander hun tanker om miljøvern med bruk av sosiale medier og klassisk litteratur.

Samanhengen mellom Odin Helgheims to mytologiseriar er blitt mykje tydelegare nå som vi er inne i sluttspurten av Ragnarok.

Eg får ikkje inntrykk av at Runde gjekk inn for ei bok om ADHD med like mykje liv og lyst som sine to føregåande faktabøker, men han kjem frå det æra i behald.