
-Billy anno 2026 er ikke radikalt annerledes enn for 20 eller 40 år siden. Men dette viser jo nettopp slitestyrken i formatet, sier Alexander Leborg. Nå trer Minuskel-utgiveren inn i nye roller.
-Minuskel har ingen planlagte utgivelser i overskuelig fremtid, står det på Minuskels hjemmesider, selv om forlaget ikke er lagt dødt ennå. Utgiver og redaktør, Alexander Leborg, har imidlertid nok av oppgaver innen tegneseriebransjen framover, som ny medarbeider i Egmont. Blant annet har han fått nøkkelrollen som redaktør i Billy.
-Jeg gleder meg til å jobbe i en profesjonell organisasjon med dyktige kolleger, være med i en større redaksjon, koordinere et svært kompetent lag av oversettere, designere og andre, og bidra til å utgi klassiske tegneserieblader med mange trofaste lesere, sier Leborg om den nye rollen sin. I tillegg til Billy har han også ansvar for Tex Willer, flere av juleheftene og klassiske albumserier som Lucky Luke og Sprint.
Men leserne kommer nok ikke til å merke stor forskjell. Når det gjelder de periodiske utgivelsene, som Billy og Tex Willer, endrer de på lite. De fungerer veldig godt, noe de mange faste leserne er bevis på, mener han. Billy utkommer i tre ulike formater pluss to julehefter, Tex i fem ulike formater.
Han håper dessuten å kunne utgi flere frittstående titler, tegneserieromaner og dokumentariske tegneserier i bokform, som han har erfaring med fra Minuskel.
-Men vi skal selvsagt ikke bli slappe, og vi gjør stadig justeringer av miksen, legger han til. -Når det gjelder de fransk-belgiske albumene, som jeg selv har hatt et nært forhold til siden jeg var liten, håper jeg vi kan øke både utgivelsestakten og bredden.
Men uansett er det en betydelig overgang fra Minuskel til Egmont. Minuskel Forlag, som ble etablert i 2006, var lenge et av de mest spennende tegneserieutgiverne i Norge, og en merker på Serienetts anmelderarkiv at forlaget ble etablert omtrent samtidig med Serienett.
David Mairowitz’ og Geir Moens Peer Gynt og Martin Ernstsens Sult er i særklasse de utgivelsene jeg er mest stolt av, sier Leborg. -Begge har nådd bredt ut og var kunstnerisk svært vellykkede. Av oversatte titler er det nok gjenutgivelsen av Maus og den komplette Corto Maltese, samt Fremtidens araber. Men det er mye å ta av! Forlaget oppsto ut fra en lyst jeg hadde til å jobbe med ting jeg selv likte, og min egen smak har vært styrende 90% av tiden. I Egmont skal jeg i større grad forvalte en portefølje av utgivelser mange mennesker har et nært forhold til. Det er en oppgave jeg ser frem til med en viss ydmykhet.
-Tjue års erfaring som enmannsforlegger har gitt meg et stort nettverk og erfaring med flere sider av forlagsvirksomheten, fortsetter han. – Jeg er ikke best i noen disiplin, men tålelig bra i ganske mange. Jeg kan bidra med et nytt blikk på de redaksjonelle og produksjonsmessige prosessene.
Kontrasten mellom tegneserieroman til striper er da likevel ganske stor…?
-Hvis vi ser historisk på det, har det vel skjedd større sjangermessige endringer i de lengre formatene enn i stripene, som gjerne er mer formelpregede og opererer innenfor stramme rammer, reflekterer han. -Billy anno 2026 er jo ikke radikalt annerledes enn for 20 eller 40 år siden. Men dette viser jo nettopp slitestyrken i formatet, samt hvilken uuttømmelig humorkilde Sumpleiren har vist seg å være.


De to første Billy-heftene under Alexander Leborgs styring.
Billy er grunnlagt på importerte stripeserier, mange av dem fra Billy-skaperen Mort Walkers eget tegnestudio. Bladet fikk sin utforming på 70- og 80-tallet. De siste 25 årene har imidlertid tegneserier med norsk stripeserier vært normen, men per i dag er Hjalmar av Nils Axle Kanten eneste norske bidrag i Billy.
Men Leborg tror ikke det er utenkelig at også andre kunne få prøve seg. -Det ville vært kult med en større andel norske tegneserieskapere, sier han. – Det viktigste er nok at biseriene rører ved de samme nervene som Billy-bladet ellers.
Billy-redaksjonen har ellers en lang tradisjon for å tydeliggjøre nærværet sitt inne i selve bladet:
– Enhver utgivelse er først og fremst tegneserieskaperens verk, men i Billy-bladet skriver redaktøren en leder og setter ellers sitt redaksjonelle stempel på bladet. Det synes jeg er en fin tradisjon, og jeg håper å fylle marsjstøvlene til mine forgjengere på en tilfredsstillende måte, avslutter Leborg.
Forsidebilde: Alexander Leborg, fotografert av Stein Hjelmerud. Se den i full figur her.







