«For meget og for lite fordærver alt»

Slik er det litt med bruken av antibiotika, men også med opplysningsboken «Antibiotika- helt og antihelt» av tegneserieskaper Øystein Runde, og professor og overlege Dag Berild. Det er for mye ninja og for lite analyse av det faktiske problemet, som er overforbruk av antibiotika, som igjen fører til antibiotikaresistens.

«Antibiotika- helt og antihelt» er en opplysningsbok om legemiddelet antibiotika. Boken kombinerer illustrasjon og tekst for å fremstille hvordan anitibiotikaen fungerer på godt og vondt. På forsiden og gjennom hele boken blir leseren bombardert av antibiotikaen; portrettert som en slags ninja-pille, og stygge, slemme monsterbakterier i forskjellige former og farger. Lydordene og slapstick-slåssingen ligger tett. Leseren blir introdusert for Runde og Berilds avatarer; et skjeggehode og et brillefjes, som følger oss gjennom boken og kommenterer eller informerer om det vi ser og leser. Vi blir med på mikronivå hvor ninjapillen slåss mot bakterier, på makronivå der mennesker får antibiotika, og litt historie om legemiddelets tilblivelse.

Boken ønsker å informere unge lesere om antibiotikaresistens og den potensielt farlige trusselen den utgjør. Hovedfokuset ligger på å forklare hvordan for mye antibiotika fører til resistente bakterier, på en teknisk, men tilgjengelig måte. Problemet er at dette ikke bare er et medisinsk problem; det har røtter langt inn i økonomien, politikken, inn i vårt komplekse samfunn. Da er det begrenset hvor interessant det er å se tegnede modeller av bakterier og piller som slåss, utover den første toneangivende introduksjonen. Rundes humor, både i språk og strek, i samspill med Berilds kunnskap, skaper i utganspunktet en fornøyelig leseropplevelse, og gjør vanskelige ting enkle å skjønne. De kunne ha gjort de samfunnsmessige problemstillingene mere tilgjengelig for både yngre og eldre lesere, og dermed gitt en mer helhetlig fremstilling av situasjonen.

I starten snakkes det litt om lungebetennelse før antibiotikaen, om den ekstreme dødeligheten, avhengig av alder. Dette pirrer nysgjerrigheten veldig. Hvordan var det før antibiotikaen kom? Idag har vi en oppfattelse av at folk døde som fluer før. Så hva har antibiotikaen betydd for vårt dagligliv, vår mentale helse, vårt syn på døden? Finnes det statistikk på dødsfall som skyldtes infeksjoner? På vaskeseddelen står det; «Antibiotikaresistens kan i nær fremtid føre til at mennesker kan bli alvorlig syke og dø av et gnagsår eller et kutt i fingeren» Betyr det at folk døde av kutt og gnagsår før? I så fall vil jeg vite mer. Ordet «blodforgiftning» nevnes ikke med ett ord i denne boken. Er ikke det ganske sentralt for hvorfor folk døde før antibiotikaen? Og hva skjedde de første årene fra 1928 da Alexander Fleming oppdaget penicillin, til han allerede i 1945 advarte om overdreven bruk? Hvordan ble oppdagelsen mottatt? Med heder og ære, ja, de fikk Nobelprisen i medisin. Men hva sa kritikerne?

At overdreven bruk av antibiotika fører til antibiotikaresistens har vært kjent i ganske mange år. Så hvorfor fortsetter vi å bruke det så mye? Hvilke politiske og økonomiske faktorer spiller inn? Hvorfor skriver leger ut antibiotika til virusinfeksjoner, som vi vet ikke har effekt? Er det uvitenhet? Latskap? Økonomisk vinning? Det som virker å være et stort problem er all den antibiotikaen som blir gitt til slaktedyr verden over, bortsett fra EU hvor det er forbudt. Hvorfor? I boken nevnes det knapt nok over en dobbeltside, dette med å gi antibiotika til dyr, og Dag Berilds avatar sier eplekjekt at «Dette er så klart det første vi må slutte med,» men hvis det er så enkelt, hvorfor slutter vi ikke? Og hvorfor tror noen av kjøttprodusentene at antibiotika fører til økt vekt? På denne dobbeltsiden står det også at «Nyere forskning antyder at bedre stell av dyra kan gi like god vektøkning- og uten de andre problemer med antibiotika.» Hva menes egentlig med «Nyere forskning» og «bedre stell»? Hva er de andre problemene med antibiotika, utover resistens? Får dyr plager? Får menneskene som spiser kjøttet plager? Slik informasjon er altfor viktig til å utelates, selv om det skal være en lett tilgjengelig opplysningsbok.

På vaskeseddelen påstås det om boken at «Å lese den bidrar til å redde liv.» Hvem er det som skal lese denne boka som kan bidra til å redde liv? Reseptskrivende leger med mangeårig utdannelse bak seg? Sjefene i legemiddelselskapene som tjener masse penger på den overdrevne bruken? Sjefene i kjøttfabrikkene utenfor EU, hvor antibiotika er en billigere løsning enn godt og bærekraftig dyrestell? Apotekene og helseministerne i andre land hvor antibiotika selges reseptfritt over disken? Ola Nordmann, som uansett ikke uten videre kan gå til anskaffelse av antibiotika uten resept? De unge på konfirmasjonsleir og i skolen, som først om flere år har rett og ressurser til medbestemmelse? Hvilke skritt kan vanlige mennesker som ikke er leger, produsenter av kjøtt eller medisiner ta for å forhindre antibiotikaresistens? Det blir ikke leseren informert om. Hvem er det da som skal lese denne boka og dermed bidra til å redde liv?