Et kaleidoskop av en tegneserie

Til tross for den interessante verdenen og de nydelige tegningene i Arkin bind 2: Håpet,virker plottet litt planløst og klisjéfylt, men avslutningsvis har den potensiale for en interessant og kompleks videre historie.

Første bok i serien om Arkin sluttet med at den foreldreløse Arkin ble ført av lysvokterern Melion til den magiske verdenen Hevádriel for å bevise for rådet av lysets voktere at det finnes godhet og kjærlighet i mennesker, og dermed forhindre at de sender en «renser» til Jorden for å utrydde menneskeheten til planetens beste. På veien treffer de på en steinkjempe som er blitt forhekset, og Arkin får vite at en stor fiende holder på å ødelegge Hevádriel med sin ondskap.

Historien har beveget seg inn i en ny fase, hvor temaene fra første bok så vidt blir nevnt. Hvem er den merkelige vaktmester’n? Hva gjør egentlig den mystiske boken? Turen til Hevádriel gir få svar, og mange nye spørsmål. Generelt virker det som om forfatteren ønsker å fokusere på verdensbygging, og dette kan se ut til å ha kommet på bekostning av fortellingen. Det er en veldig klassisk god mot ond-fortelling, der man er god eller ond fordi man er god eller ond, og noen voldsomme plot-twister forekommer ikke. De ulike opplevelsene som Arkin har på veien til rådet virker ganske tilfeldige, og jeg føler at jeg sitter igjen med et helt garnnøste av løse tråder.

Store deler av tegneserien består av å fortelle leseren om Hevádriels beboere, bakgrunn og noe som muligens er livsvisdom eller kanskje bare mer verdensbygging. Hevádriel er en interessant og vakker verden, og jeg forstår godt at forfatteren ønsker å vise frem det han har skapt. Figurene er originale, scenene har en nydelig magisk stemning og fargeleggingen kan gjøre en solnedgang misunnelig. Egentlig bør man bruke tid på hvert bilde, både for virkelig å kunne sette pris på Hevádriel, og å forstå alt som foregår og huske all informasjonen. Likevel frister ikke dette så veldig når jeg tenker på den overhengende trusselen. Jeg raser hele tiden videre for å finne ut om de faktisk klarer å forhindre rådet fra å sende «renseren» til jorden, og jeg klarer ikke å la vær å lure på om dette egentlig er den beste framdriften for historien.

Menneskets ondskap og utnyttelse og fremmedgjøring av naturen har vært et tema i mange år alt, og det kan godt være at mange av de unge som leser serien alt har mye dårlig samvittighet for ting de stort sett ikke kan noe for. Kanskje det hadde vært på tide å gjøre fantasiverdener og tegneserier til et fristed for den slags? Eller om forfatteren virkelig ønsker å ha det med, kanskje hatt et litt mindre brutalt bakteppe? Utryddelse av menneskeheten virker som ganske sterk kost for 9-13-åringer.

Likevel er det ting man kan diskutere rundt godheten til lysets voktere, og jeg håper at dette blir tatt opp i neste bok, slik at den blir mer nyansert. For det første er det flere ting som er diskuterbart med denne utryddelsen, både etisk og planmessig sett. Dessuten blir det indikert at det finnes liv etter døden i dette universet. Kanskje kan det forklare hvorfor vokterne har så lett for å ta livet av generelt «uskyldige» mennesker, om de snille kommer til «Himmelen» og de slemme ikke. Men dermed kan en begynne å lure videre på hvilke regler som gjelder for sjeleliv og moral. Det er mulig at den tiltenkte aldersgruppen ikke vil tenke over dette like mye som meg, men hvis ikke lurer jeg på om det er meningen at det er dette en skal sitte igjen med, nemlig en haug spørsmål.

Til og med om en bare baserer det på det som finnes i tegneserien, er det flere ting en kan stille spørsmål ved. Vi får blant annet vite at «energienes» farger bestemmer et eller annet, kanskje godhet og ondskap, men om en studerer fargebruken i boken er det flere anledninger der fargene ikke virker som de stemmer overens med seg selv eller hvem som kan betegnes som god eller ond (et sted virker det for eksempel som om grønn er ond, et annet sted god). Enda viktigere er det at rådets mening om mennesker som utelukkende voldelige og destruktive åpenbart strider mot det som kommer fram i første bind, hvor den mystiske boken (som går via vaktmester’n) gjør Arkin bevisst på menneskenes skaperevne og muligheter. Hvordan disse partene kommer til å interagere (potensielt med Arkin i midten) vil bli spennende å se i de kommende bøkene..


Arkin – Lysets vokter, bok 2: Håpet
Av H. L. Phoenix
214 sider
299 kr.
Egmont

Les også:
Anmeldelse av «Arkin- . Hemmligheten»
Intervju med H.L. Phoenix

Videointervju med H.L. Phoenix.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.