Kan et vennskap blomstre etter gamle sår? I bok to av Silhuett av en stemme møtes mobberen Soya Ishida og mobbeofferet Shoko Nishimiya igjen – seks år etter vonde barndomsminner.

Historien åpner med et sterkt spørsmål: Hva skjer når en mobber og et mobbeoffer møter hverandre etter mange år? Mangaskaperen Yoshitoki Ōima klarer å formidle dette på en overbevisende måte, særlig ved å vise konsekvensene av Soyas tidligere handlinger – som motstanden han møter fra Shokos mor og hennes overbeskyttende lillesøster. Disse utfordringene bidrar til at Soya reflekterer over sine tidligere handlinger og tenker bevisst over hvordan han kan nærme seg Shoko, og hvordan han bør være for å få nye venner.

En av seriens styrker er bruken av visuelle virkemidler for å illustrere Soyas forhold til omverdenen – som for eksempel «X»-symbolene over medelever som han ikke har knyttet bånd til ennå. Dette kan tolkes som et uttrykk for hans tilbaketrukkenhet og vansker med å bygge relasjoner som en konsekvens av egne opplevelser med mobbing – noe som refereres til i første volum.  

En annen fin utvikling i volumet er hvordan Soya selv begynner å forstå hva han må gjøre på for å bygge relasjoner. Et eksempel på dette er når han tilbyr å låne bort sykkelen sin til en annen medelev, Tomohiro Nagatsuka etter å ha blitt frastjålet sin sykkel– en handling som viser tegn på karakterutvikling. Dette fører til at «X»-symbolet forsvinner, noe som markerer starten på et nytt vennskap.

Yoshitoki Oima bruker et rolig fortellertempo gjennom økt fokus på karakterenes følelser – som er essensielt ved formidling av slice of life-historier. Yoshitoki bruker også hyppige tilbakeblikk for å formidle Soyas skyldfølelse og hans forsøk på å gjenopprette kontakt med Shoko. Gjennom indre monolog får vi et dypere innblikk i Soyas indre verden, noe som gjør han til en relaterbar og nyansert karakter. Her får vi et innblikk i hans skyldfølelse, usikkerhet og håp om å rette opp i fortiden – en følelse som mange kan kjenne seg igjen i, særlig i ungdomsårene hvor identitet og tilhørighet er viktig.

Outlands oversettelse fungerer i hovedsak godt, men enkelte uttrykk kan virke utdaterte eller lite naturlige, som for eksempel «han rappa den» – et uttrykk som få ungdommer i vår samtid bruker i dag.

I dette volumet møtes Soya og Shoko igjen etter mange år. Etter konfrontasjonen rømmer Shoko, men Soya løper etter henne. Han uttrykker anger for sine tidligere handlinger verbalt og erkjenner hvordan mobbingen fikk konsekvenser for han selv etter at Shoko byttet skole. Nå som han har lært tegnspråk, kan Soya endelig kommunisere med Shoko og forsøker å bygge et vennskap. Til tross for dette, velger Shoko å tilgi Soya.

Er dette troverdig, eller virker det litt forhastet? En svakhet ved mangaen er at vi ikke får vite hvorfor Shoko velger å tilgi han, ettersom hun kun bekrefter dette ved å ta hånden hans. I det øyeblikket ser vi også et tilbakeblikk fra barneskolen der Shoko selv prøvde å bli venn med ham. Ettersom Shoko har hørselshemming, er det viktig for leserne å huske at hun ikke kan kommunisere gjennom ord, men gjennom kroppsspråk og mimikk. Dette blir sentralt for å følge historien videre og tolke hennes handlinger.

En annen svakhet ved mangaen er fraværet av indre monolog fra Shoko, som kunne ha hjulpet leseren med å forstå hennes følelser og tanker rundt tilgivelsen. Med bedre bruk av indre monolog, ville vi fått mer innsikt i hennes motivasjon – noe som ville gjort tilgivelsen troverdig.

Denne mangelen på innsikt i Shokos perspektiv kan svekke realismen i relasjonen. De første sidene viser at hun fortsatt er ukomfortabel i møte med Soya, og uten en tydelig forklaring rundt hennes avgjørelser, kan tilgivelsen virke noe ubegrunnet.  Jeg håper dette blir utforsket i senere volum.

Silhuett av en stemme er en viktig og tankevekkende serie. Den tar opp et vanskelig, men aktuelt tema – mobbing – og gjør det interessant ved å vinkle historien fra mobberens perspektiv om tilgivelse og nye sjanser – innenfor en rørende og gripende slice of life fortelling.

Silhuett av en stemme 2
Av Yoshitoki Oima
Oversatt av Ellen Haugan
190 sider
149 kr.
Outland Forlag

Les også:
Ingen stemme i flokken