Når onde krefter inntar bygde-Norge

Serieskaper Oliver Levang har en utmerket evne til å bygge opp okkult spenning i et ungdomsmiljø, og gir uhyggen liv med sin gode penn.

Jeg kan godt forstå at flere har gledet seg i fortsettelsen på Oliver Levangs «Sort lam», for han lyktes med å skape spenning og skummel stemning i første del. Fortellingen starter med høy puls, og en paranoid feeling. Den hjemløse, utstøtte tenåringen Denver er på flukt. Febrilsk hvisker han til seg selv at han må komme seg vekk fra denne bygda, men aner ikke hvem forfølgerne er eller hvor han befinner seg. Til slutt søker han tilflukt hjemme, hvor hans vennegjeng kommer på besøk, og det blir klart at et par skumle og mystiske vesen søker etter Denver. uvisst av hvilken årsak. Egentlig er det en nokså tynn historie, som forfatteren får skvist mye ut av, med sin evne til oppbygging og til å dvele ved mystiske stemninger. Eksempelvis når Denver leter febrilsk gjennom bagen etter en ring med et geitehode på, får forfatteren maks ut av situasjonen.

33 år gamle Oliver Levang fra Sandnes (bosatt i Stavanger) har en bachelor fra England, og noen publikasjoner på merittlisten. I tillegg til første bind av denne serien (2024) står han bak nettserien «HeLL(P)» sammen med sin samboer C. Vinter. De siste årene har han bidratt til Überpress’ antologier, og en del av disse ble samlet til en egen bok, «Freden og andre historier» (2022). I tillegg har han bl.a. illustrert «Lazaretto» for BOOM! Studios i 2017-18.

Stilen til Oliver Levang virker over-gjennomsnittlig-inspirert av film, og er opptatt av å variere perspektiver og zoome inn på ansiktsuttrykk. Flere av actionfylte sekvensene føles nærmest som et storyboard i film. Levang viser at han mestrer å lage fortellinger for unge voksne, og formidler godt sterke følelser som mange tenåringer kjenner på. Ettersom narrativet er mørkt, står naturligvis det negative sentralt, men en sjelden gang får vi også positive uttrykk.

Her er noen originale grep innen mediet; åpningssiden viser en mann løpe ned en bakke, i fem forskjellige versjoner av seg selv i samme bilde. Det skaper en oppjaget fartsfylt opplevelse, som gir fortellingen en pangstart. Et annet sted har Levang skissert et par gule øyne over rutene, noe som gir inntrykk av å bli observert av noen.

Universal tenåringstematikk
Fortellingen har elementer av fabler og det overnaturlige. Navnene på karakterene er engelske, mens de geografiske navnene høres norske ut. Men ettersom jeg ikke kjenner til steder som Svartåker, Storedalen og Blåstrand må vel dette kalles et slags fiktivt bygde-Norge. At Denver har grønt hår, spisse tenner og røde øyne, mens et par av vennene hans har trekk fra dyr bidrar også til et surrealistisk alternativ verden-følelse.

I «Sort Lam» treffer han målgruppen med universal tenårings-tematikk som søken etter identitet, utenforskap og å frykten ved å være annerledes, samt viktigheten av samhold og kraften i vennskap. At karakterene kjenner på sterke følelser og fremholder en emosjonell fasade er også noe som unge kan identifisere seg med. At tenåringsangst mikses med mørke, okkulte krefter gir en dramatisk effekt. Vi kjenner blandingen fra amerikansk populærkultur, ikke minst serien «Twilight», og det er artig å se at Levang får det til å fungere i norske forhold (eller tilnærmet-lik norske forhold, siden stedsnavnene er fiktive). For en gangs skyld er det også fint å se en prest som en helt i en ungdomsserie, og kirken som et trygt sted. For øvrig har også «Sort lam» en jule-tematikk, og sånn sett overrasker det meg at ikke albumet lanseres i førjulstiden, men det er ikke mitt bord.

Bakerst i boken er det sider som viser fra skisse til ferdig side og fra tusj til farger, samt flotte fargetegninger av sentrale karakterer. Jeg synes det er flott å få sett, fordi det understreker inntrykket man har fått av at «Sort lam» er et gjennomarbeidet konsept.