Trygg, men god

Når Jippi Forlag venter til slutten av året med å presentere nye norske tegneserier forsvinner noe av overraskelsesmomentet. Til gjengjeld blir bidragene bedre og bedre.

Et demonisk omslag lyser mot leseren på den 33. utgaven av tegneserieantologien Forresten Forsideillustrasjonen viser et mangehodet vesen, med avrevne kroppsdeler og krimskrams anrettet som smykker på baksiden. Billedkunstner Silje Rønneberg Hogstad matcher det hele med en serie foruroligende bilder i innleggene forrest og bak.

Omslaget er tegnet av Ida Neverdal og viser en fandenivoldsk variasjon over seriestripen «You’re Not Like the Other Girls» som opprinnelig ble publisert på nettmagasinet Vice.no for litt over to år siden. Samme stripe dannet også utgangspunktet for Neverdahls bidrag til antologien Fragment (Blokk Forlag) i 2018.

Begge eksemplene fremstår som formsterke utdypninger av originalen, og viser hvordan gjenbruk og raffinering av idéer kan være en konstruktiv øvelse. Neverdahls bidrag til tegneseriesidene inne i antologien er derimot hentet fra bokutgivelsen Jellyvamps (Gyldendal, 2019).

Gjenbruk av materiale
Opptrykk av tidligere utgitt materiale begynner å bli en del av malen for de årlige utgivelsene av Forresten – på godt og vondt. Når det gjelder oversettelser av utenlands-publiserte tegneserier laget av norske tegneserieskapere, gjør forlaget utvilsomt en viktig jobb. Den ti sider langeNye spillere på gammel bane ble eksempelvis tegnet for McSweeney’s Issue 56 (McSweeney’s Quarterly, 2019) tidligere i år av Rui Tenreio. Takket være Jippi Forlag, er den nå også tilgjengelig på norsk, sammen med en smakebit fra norskamerikanske Anders Nilsen selvutgitte Tongues.

Smakebiter fra kommende utgivelser kan også ha noe for seg, men å få servert utdrag fra bøker som allerede finnes tilgjengelig på det norske bokmarkedet virker mest overflødig. Kanskje er det også litt unødvendig? Sidene det gjelder kunne i stedet blitt brukt til å blåse opp Wenkai Xu´s Et lite møte til en størrelse som kunne ytt illustrasjonene hennes bedre rettferdighet. Slik de er presentert nå, med fire forminskede ruter per side, mister den underfundige serien mye av kraften sin.

Livet imiterer kunsten
Det mest fornøyelige bidraget i det trettitredje nummeret av Forresten er Martin Ernstsens apropos til sin egen prosess med å gjenskape Knut Hamsuns romanklassiker Sult som tegneserieroman. Selv om serieskaperen mottok stipendmidler fra flere instanser til å sette i gang det omfattende adapsjonsarbeidet, ble det etterhvert altfor begrenset med midler utover prosjektet, slik at Ernstsen ble tvunget til å ty til både kontainerdykking og salg av eiendeler før han til slutt måtte gi slipp på husværet sitt. I ellevesideren Småsulten speiler Ernstsen sin egen historie mot romanfiguren i Sult. Stilmessig viderefører han både de gråsvarte vannfargene og den språklige tonen fra fra sin egen Brageprisvinner Sult, og resultatet er både fiffig, gripende og humoristisk.

«Tilfeldige møter og samtaler – På reise» av Siv Nordsveen

Blant andre gode bidrag kan nevnes Esra Düzens fargesterke skildring av brystbetennelse som slangebitt i Mastitis, og Berliacs Veien til San Juan, med religiøs tematikk. Anneli Hoel Fjærli debuterer med en Torill Kove-inspirert historie om sorg og livet som går videre, noe som også er temaet for Anders Kvammens to selvbiografiske bidrag. Begge historiene gir mersmak forut for den kommende Jobb.

Ronny Haugeland og Siv Nordsveen får hver for seg vist hvordan samtaler på utesteder kan gjenfortelles i tegneserieform og i Tord Torpes Forelska forvandles en nynorsk standupkomiker gradvis til en labrador. Formskiftingen går igjen som et grep fra Tord Torpes tegneserie Kjøt (Magikon) som han laget i samarbeid med forfatter Mette Karlsvik i 2018.

Bekreftende antologi?
Glimtvis begynner antologien Forresten å minne om en norsk versjon av America´s Best Comics, altså en samling med smakebiter fra året som gikk. Denne tendensen sammenfaller også med utgivelsestidspunktet mot slutten av året. Risikoen ved å innta en slik posisjon er at Forresten går fra å være en utfordrende til en bekreftende norsk tegneserieantologi.

(Øverst: «Slanger trives i solen» av Herman Breda Enkerud