Det perfekte uperfekte

Denne uka kommer den andre boka i den fransk-belgiske fantasyserien «Spilledåsen» på norsk. Serienett har snakket med illustratøren Gijé.

«Spilledåsen» (orig. tittel La Boîte à Musique) er den første publiserte tegneserien til Jérôme Gillet, alias Gijé. Bakgrunnen hans er fra animasjon, og han studerte aldri til å bli tegneserieskaper. Manga var hans første erfaring med tegneserier; et bind av «Dragon Ball» var den første boka han noensinne leste, og ofte brukte han karakterer fra den serien når han lærte seg å tegne. Senere oppdaget han fransk-belgiske og amerikanske tegneserier, og leste alt han kom over.

Gijé (f.h.) på Gyldendals Tegneseriedager

Det var pedagogen og barnebokforfatteren Bénédicte Carboneill, alias Carbone, som overtalte Gijé til å begynne med tegneserier selv. Hun tilbød ham å illustrere manuset til «Spilledåsen» etter å ha sett arbeidet hans innen animasjon.

Bakgrunnen hans fra animasjon betyr også at han bruker en annen teknikk enn serieskapere med tegneserieutdannelse. Teknikken har bare to trinn. For det første begynner han ikke med å tegne omriss, men med å tegne inn skissene på et storyboard. Deretter legger han inn farger direkte, og bruker lys og skygge for å få fram nyanser og dybder. Slik skaper han et inntrykk av at serierutene er malt med akvareller, men arbeidet er i sin helhet gjort i Procreate, for det meste på en iPad.

Men han ønsker å skape en illusjon av at det er malt som får hånd. Her kommer også det som Gijé kaller «det perfekte uperfekte» inn i bildet, da han bruker mye tid på å prøve å få det digitale malearbeidet til å se ut som det har små skjønnhetsfeil av den typen du kan se i et virkelig akvarellbilde.   

Bare på sitt første album, «Velkommen Til Pandoria», begynte han med å skissere historien på papir, fordi han ennå var uvant med mediet. Han konkluderte etter hvert med at det var «bortkastet tid» for ham å gjøre det på gamlemåten, og lærte seg å bruke photoshop til dette formålet.  

Gijé oppdaget at han elsker å lage tegneserier, sier han selv, og sluttet i animasjonsstudioet etter å ha prøvd seg på «Spilledåsen». I snitt bruker han seks måneder på et album, men skulle ønske at han kunne få et helt år på hver.

Første bind i serien, «Velkommen til Pandoria», kom på norsk i sommer, og da han besøkte Gyldendals Tegneseriedager tidligere i høst, var det første gangen han var gjest på et slikt arrangement utenfor Belgia. Til nå har han fullført tre av ti planlagte bind på fransk.



Les også:
Anmeldelse av Spilledåsen bok 1

1 tanke om “Det perfekte uperfekte

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *