Morskap for åpen scene

«Intet Nytt Fra Hjemmefronten» er en av de beste norske stripeseriene som har dukket opp i nyere tid. Therese G. Eides metoder som humorist hadde vært nok til å oppnå denne statusen, men serien har også andre vesentlige komponenter.   

For snaut 15 år siden var Therese en ung og lovende serieskaper. Mest kjent ble hun for stripeserien «Victoria», en Tommy & Tigern-inspirert sak om ei lita jente og kosedyrene hennes. Etter at Victoria hadde gått i nettopp bladet Tommy & Tigern fra 2005 til 2006, ble det stille rundt henne en god stund, og til slutt var det ikke jenter hun fikk mest erfaring med å oppdra selv. Ønsket om en sønn er far til mange døtre, og vice versa. Therese endte med å få tre barn– alle gutter – i løpet av to år, inkludert tvillinger. Denne hektiske erfaringen var det som inspirerte henne til å tegne små morsomme bilder igjen, for å bearbeide inntrykkene. Og slik ble en mammablogg som skulle utvikle seg til tegneserien «Intet Nytt Fra Hjemmefronten» født.

Den selvtitulerte første Hjemmefronten-boka samler både mammablogg-tegningene, tegneseriestripene og temamaterialet (det sistnevnte stort sett fra bladet Lunch). Ikke komplett riktignok, for hensikten med boka var tydeligvis å skape en mer helhetlig leseopplevelse, og til dette formålet har Therese produsert en del nytt materiale som gir innholdet en ordentlig ramme. Dette var en fornuftig prioritering av tegnetid og trykkeplass, fordi det gir lesere som ikke har fulgt serien fast en følelse av å bli involvert i en noenlunde sammenhengende historie med kontekst og dybde.

Strukturen er stort sett kronologisk, men tar seg noen friheter. Allerede tidlig i boka presenterer Therese en håndfull av de aller nyeste stripene.  Poenget med denne sekvensen er visst å gi nye lesere en tidlig anledning til å sammenligne fortid og nåtid, men jeg mener at det ikke er en symmetrisk ideell løsning for å illustrere utviklingen. En senere (delvis nytegnet) sekvens om opplevelsen av å få tvillinger glir mer naturlig inn i helheten som boka på dette stadiet har oppnådd.

Hva er det så som gjør Therese G. Eides Hjemmefronten til et fenomen? Gjenkjennelse? Sånt er alltid viktig, ikke minst i humor, men minst like viktig er presentasjon. Eides tegninger er enkle, men har en stødig schwung i strek, fortsatt inspirert av Watterson mange år etter, og en søt naivisme som gjør den umiddelbart tiltrekkende. Når man blar gjennom sidene, oppdager man også ganske snart at serieskaperen er en dyktig tegner og kan legge hva som enn trengs inn i stripene, men holder det enkelt av estetiske og praktiske grunner. En generell strek har blant annet den fordelen, noe som serieskaperen selv antyder, at det skaper en trygg distanse mellom virkeligheten og tegneserien.

Hennes andre store styrke, ved siden av en netthendt og uimotståelig «søt» strek, er evnen til å komme med skarpe spissformuleringer som står i en viss kontrast til tegningene. Disse blir understøttet av bruk av fonter som et egenartet grafisk virkemiddel for å forsterke humoren.

Therese G. Eide har hva jeg vil kalle for et sunt ego. Heller enn å basere komikken på «gullkorn fra barnemunn», og håpe det skal være nok til å sjarmere publikum, er det sine egne gullkorn hun ønsker å servere. Hun er en bedre humorist enn barna sine, enten de prøver eller ikke prøver, men gjennom presentasjonene sine, og med mye fantasi (som så mange serieskapere før henne, passer hun på å minne om at «mye av dette er jo bare funnet på»), løfter hun både dem og seg selv.  

Hjemmefronten-boka har et potensial som burde kunne rekke langt utover bare tegneseriefans som bare ønsker å ha stripene samlet. I alle fall hvis den blir markedsført riktig i ukene fram mot jul. Den utgjør et naturlig supplement til boka «Feltnotater fra Småbarnslivet», som Eide lagde samme med Heide Bøhagen og Kristin Storrusten, og som inneholder mye av den samme spissete humoren avledet av småbarnsmødres stressede, men kjærlighetsfulle erfaringer. Forskjellen er at «Hjemmefronten» har beredere appell. For boka, og serien, handler like mye om familie som den handler om mor. Og den handler like mye om å være et individ som å være en mor.

Intet Nytt Fra Hjemmefronten
Av Therese G. Eide
Forord av Heide Bøhagen og Kristin Storrusten
170 sider
299 kr.
Egmont

2 tanker om “Morskap for åpen scene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *