«Småfolkets Vokter» er ein ny fantasyserie med ein retning og ein plan. Den brukar berre litt tid på å komme seg dit.

Med eller uten reelle overnaturlig elementer virker andre bind av «Søstrene Gyldenblom» mye tryggere på seg selv enn debuten.

Med «Opprør i Neosalem» nærmer Alene-serien seg et punkt der «livet som innsats» faktisk betyr noe. 

Han har aldri vært «offisiell» Sprint-tegner/forfatter, men er Émile Bravo likevel en av de store Sprint-skaperne? Denne andre gjenomgangen av Sprint Spesial på norsk fokuserer på «Mot alle odds»-albumene.

I de senere årene har det blitt lite «vanlig» Sprint, og mye spesialer som ikke trenger å ta hensyn til konsistens i tidslinjer. Arild Wærness guider oss gjennom disse utgavene.

Siste mankefalk er kanskje drept for fjærene sine, men siste ord er neppe sagt i Spilledåsen-sagaen med «Mankefalkens fjær».

En enkelt, men originalt makaber idé er det bærende elementet i ellevte bind av Alene, ”Nattens naglere”.

Konseptet til tross, Alene-serien føles sjelden som den virkelig prøver på å illustrere hvordan barn tenker annerledes fra voksne. «Maskinen som gjør levende igjen» er et viktig unntak.

Man leser «Søstrene Gyldenblom» for å bli forført av Alessandro Barcbuccis illustrasjoner, men det ligger mye, riktignok bare delvis forløst dynamikk i seriens skildring av familieforhold.

Med «Før Midnattsbarnet» avsluttes andre del av Alene-føljetongen. Gåtene står i kø.