Spørsmålet er ikkje berre om W.I.T.C.H.er relevant nok for dagens ungdomspublikum, men om den er tidlaus nok.

Rema og Mysteriet med den blå tåken torpederer sin heltinne Tabitha inn i en verden på kanten av en potensiell borgerkrig. Det er uklart hvem som faktisk er god og ond, og er det like sorthvitt som de forskjellige partene vil ha det til?

Den norske manga-antologien Rakkan tek seg litt opp for kvart volum. Dei aller fleste faste bidragsytarane er blitt enten betre eller i alle fall meir rutinert sidan starten, men i Volum 3 er det særleg to serieskaparar som høgnar nivået.

Til tross for den interessante verdenen og de nydelige tegningene i Arkin bind 2: Håpet,virker plottet litt planløst og klisjéfylt, men avslutningsvis har den potensiale for en interessant og kompleks videre historie.

Kva vil vikingane eigentleg, og korfor er Sonja og onkel Henrik i Jotundalen? I «Portaltreet del 1» er det tid for å nausta opp trådar.

Siste mankefalk er kanskje drept for fjærene sine, men siste ord er neppe sagt i Spilledåsen-sagaen med «Mankefalkens fjær».

Linjene blir klarere i den tredje Spilledåsen-boka, «Jakten på opprinnelsen», også i bokstavelig forstand.

«Kyprians Hemmelighet», bind to i Spilledåsen-serien, introduserer et nytt mysterium og et par nye bifigurer, men den underliggende tematikken om fremmedhet ser ut til være det viktigste elementet i boka.   

Spilledåsen er en visuell nytelse av en fantasy-serie som dessverre ikke helt kommer til sin rett i den norske utgaven.