Hver gang jeg blir ferdig med en bok i Dragens øye-serien ønsker jeg at neste bok alt var laget. Det gjelder helt klart også bok tre, «Fanget», selv om jeg savner litt mer framgang i fortellingen.

Når noen rømmer og noen blir, er ingen sterke nok til å rette en urett. Atmosfærebarna er en skremmende og mørk fortelling som rommer masse omsorg og varme. 

En av det nye årets mest originale grafiske noveller viser hvor driftig og fascinerende den enkle historien kan være. Faktisk er «Langt hjemmefra» nesten kjemisk fri for tekst.

Det spirer og gror i miljøet for potensielle teikneserieskaparar i Bergen. Überpress med Bergen 24T 2022 dyrkar fram dette som kanskje ingen andre.

Gamle kjenningar og høgdepunkt frå årets 24H Challenge dominerer årets «Overtrykk»-antologi, i året då Überpress-antologiane kan markere sitt ti års jubileum. 

«Streberne 2020-2022: En tegneserie om norsk kultur i pandemitiden og sånn» er den beste satiriske tidskapselen om opportunistisk gründerverksemd i kultur-Noreg du kjem til å lese nokon gong.

Man kan knapt se at dette er Regine Toften Holst første helt egne utgivelse. «Rino – Reisen til de dødes øy» er et veldig formfullendt prosjekt.

Sjølv om han ikkje er den mest prominente skikkelsen, er finalen av den første Nordlys-soga først og fremst Kjetil si historie.

Multikunstneren Christopher Nielsen har fått mye fortjent oppmerksomhet i det siste.
Hans seneste utgivelse Weltschmerz 10B viser bredden i hans kunstnerskap.

Jostein Gaarders noko forelda historiesyn blir delvis utfordra og aktualisert i teikneserieversjonen av Sofies verden.