Hardbarka foreldreløse og verdens ende.

Helene Kaldheims Mørkalven tar til oss til en magisk og konfliktfylt verden. I bind 2, «Trofeet», følger vi Mørkalven Caims vei gjennom slaveriet i den komplekst beskrevne Ruter-nasjonen.

Mørkalven Caim er på vei til Ruter for å bli solgt som slave. Caim blir bundet til sin nye mester med magi, noe som betyr at hvis han beveger seg for langt unna, dør han. Flukt virker umulig, og fremtidsutsiktene er dystre. Vil Caim klare å flykte?

I første bok av Mørkalven møter vi Caim, bundet fast i en vogn, omringet av sine medfanger. På ferden forteller han dem om oppveksten i Kløver-nasjonen. På slutten av boken finner vi adoptivbrødrene Caim og Kasp på hver sin side av den lukkede byporten. Caim, med livet i fare, og Kasp som årsaken til adoptivbrorens flukt og fangenskap.

La oss hoppe tilbake (eller frem om du vil) til Caim i slavevognen. Den stopper, og fangevokterne skal nå fly dem til Ruter-nasjonen. Vi blir raskt introdusert for nye lover, skikker og magi i de forskjellige nasjonene Ruter og Kløver, og det ligger mye i kulissene fra introduksjonen.

Dette er på alle måter en oppbygningsbok. Mye skjer på kort tid, som er vanlig og nødvendig når man skal bygge opp et større univers med intrikate systemer. Jeg som leser opplever imidlertid info-dumpen som litt overveldende. Den møter meg med, “Her er alt du trenger å vite om dette universet før vi går videre!” Forfatteren har et nok veldig tydelig bilde av universet sitt, en prosess som trolig har pågått over flere år. Serien har store ambisjoner og potensial for uendelig mange bøker.

Detaljnivået er rikt. Jeg tror ikke jeg har lest en manga som beskriver bedriftshverdagen karakterene jobber i på et så grundig nivå (selv om det helt sikkert finnes flere). Slike morsomme og hverdagslige detaljer glemmer man fort, når man leser om magi og flyvende vesener. Selvsagt må de også føre regnskap og kjøre lønninger. Detaljene gir serien en bakkekontakt jeg ikke visste jeg manglet.

Nordic Manga-bølgen til Egmont har tatt Norge med storm, med Malin Falchs Nordlys som døråpner. Mørkalven er den serien jeg synes er stilmessig mest lik det jeg vil kalle en tradisjonell japansk manga. Kaldheims strek, farger og magifylte univers kan minne litt om manga fra CLAMP-kollektivet som f.eks Tsubasa eller Card Captor Sakura.

Jeg har lest mang en manga om foreldreløse barn med magiske krefter i min tid. Helene Kaldheim følger en oppskrift jeg slukte rått, mens snørr og tårer spratt i min ungdom. Det er flott å se at manga-satsningen i Norge sakte, men sikkert blir mer og mer synlig. Både med alle oversettelsene fra Outland, manga-linjen på Hadeland folkehøgskole og Rakkan-utgivelsene som gir flere en mulighet til å vise frem sine talenter.

Jeg gleder meg til å se hva som skjer videre med Caim. Kommer han til den mystiske Joker-nasjonen? Vil Kasp og Caim finne seg på hver sin side av en uunngåelig strid? Og ikke minst et spørsmål som er enda mer relevant når man har lest ferdig «Trofeet»: Finnes det flere mørkavler?


Mørkalven bok 2 – Trofeet
Av Helen Kaldheim
160 sider
199 kr. (veil.)
Egmont

Les også:
Anmeldelse av Mørkalven, bok 1 – Alene
Intervju med Helen Kaldheim

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *