Kategori: Anmeldelser
Tommys alenegang
Konseptet til tross, Alene-serien føles sjelden som den virkelig prøver på å illustrere hvordan barn tenker annerledes fra voksne. «Maskinen som gjør levende igjen» er et viktig unntak.
Sjarm frå såpekassa
Eit ganske eineståande produkt innan fransk-belgisk teikneserietradisjon er komplettert med andre samlebindet av Lupano og Cauuets «Gamle Gubber».
Monsteret i forfatteren
Monsteret selv, både som monster og som person, er det som fungerer best i Rob Harrells viktorianske kauji «Monster på haugen».
Et rikt mikrounivers
Marius Henriksen får mye variasjon ut av et univers som nesten utelukkende består av far, mor og baby. Til dette formålet har Strand innvilget ham et album.
På sporet av eit vennskap
«I Lyas Øyne» er eit spennande prosjekt i norsk seriealbum, men med bind to, «På sporet av den skyldige» blir det diverre berre meir tydeleg at serien ikkje er ideell for oppstykka publikasjon med årsmessige intervaller.
Det sterkeste kallet
«O bli hos meg» av Lene Ask er en sår dokumentarisk bok om ti menneskers barndom i den norske misjonen. Felles for dem alle er den smertefulle adskillelsen fra sine foreldre, og opplevelsen av å ikke
høre til noe sted.
Andréassons trygge arv
Produksjonen av Bamse har gått jamt minst sidan 70-talet. Nå har Egmont bestemt seg for å halde fram med pocketsatsinga.
Et overfylt skap
«Foreldreskapet» er en ny bok fra Therese G. Eide; skaperen av stripeserien «Intet nytt fra hjemmefronten». Boken er tidvis fin og morsom, men kanskje litt forvirret rundt sin egen eksistens.
Frykt og avsky i Frankfurt
Å jobbe med teikneseriar er både å «forgifte en elsket hobby», og ei tvingande nødvendigheit i Jouko Ruokosenmäkis Sidste år i Frankfurt
Huldra? Sjekk! (Og dobbeltsjekk?)
Mykje kjem for ein dag i den fjerde Nordlys-boka, sjølv det som forblir inne i berget. Arva etter Kittelsen er sterk, men ikkje einerådande i «Trollriket».










Vi sender deg noen godbiter omtrent annenhver uke, og bruker 








Siste kommentarer