Den norske versjonen endelig av Kanata Konamis «Chis lune hjem» har blitt gitt ut fortløpende siden i fjor høst. Vi ser på de to første bindene.

To utstillinger i Tyskland har hatt fokus på Knoll og Tott siden november, med en tilhørende stor utstillingskatalog som får oppmerksomhet i tegneseriekretser.

Paco Roca sitt mest kjente tegneseriealbum har omsider kommet i norsk utgave. Jeg er imponert av hans evne til å skildre livets høst med skjemt og alvor. 

Tredje bindet av «Arkin – Lysets vokter» heiter «Valget», Historia er likevel tvitydig på kor viktig eit menneske, eit individ, sine val er.   

For tredje gang forteller Sigbjørn Lilleeng det som er en av de beste norske tegneseriene for barn og unge.

Yoshiharu Tsuges En udugelig mann blei gitt ut i 1986, og det å møte boka på norsk nesten førti år seinare gir lesaren ei kjensle av å ha oppdaga ein skjult skatt. Kor har denne boka vore heile livet mitt?

Etter fem års pause er «barnas teikneseriefestival» meir levande enn nokon gong.

Som eit økologisk eventyr er «Elly & Gustav – «Høstånden» visuelt raus, passe skummel, og passe trøysterik for målgruppa.

«Heide: 125 Jahre Katzenjammer» er kulminasjonen av 125 års-jubileet for Knoll og Tott. Den står ennå i Rudolph Dirks’ fødeby Heide.

Vinduet for hvem som kan forstå og verdsette den nye barnetegneserien Bomle og Snuff er kanskje noe snevert, men i den rette alderen er boka moro for både barn og voksen ledsager.