Stockholms Internationella Seriefestival (SIS) markerte sitt 25 års jubileum i mai. Men står arrangementet i forhold til jubileet?

Helene Kaldheims Mørkalven tar til oss til en magisk og konfliktfylt verden. I bind 2, «Trofeet», følger vi Mørkalven Caims vei gjennom slaveriet i den komplekst beskrevne Ruter-nasjonen.

Med fem (eller fem og en halv) eventyrkokker blir det fullgod mening i sølet likevel, i Therese G. Eides oppfølger til fjorårets eventyrbok.

I «Tarjei 13 år» prøver Anja Dahle Øverbye å beskrive barns opplevelse av skilsmisse. Det er sterkt, spennende og trist å lese en historie fullt av masse følelser.

Lærere sier det er for sent å starte på et essay kvelden før det skal leveres, men gir oss bare seks timer for eksamen. Kan man skrive et essay på seks timer? Og kan man lage en tegneserie på tjuefire?

I en tegneserie om andre verdenskrig kommer en ikke utenom ideologien. Og i tredje bindet av Motstandsbarna, «De to gigantene», handler det om mer enn bare at nazisme er ille.

Det er alltid nye tider i næringslivet. Tittelen på den seneste Lunch-samlingen, «Den nye normalen», er således alltid gyldig.

Keum Suk Gendry-Kims Ventetiden kjennest ubehageleg aktuell og universell, trass i den fjerne historiske og geografiske konteksten.

Leah Laahne har omsider fått en bok ut av sitt mangeårige tegneserieprosjekt «Guliver & Bo». Den er som en godteributikk for øynene, men kan det bli for mye av det gode?

«Bilde av en brennede Tesla» er ein adaptasjon på sida av det meste vi har sett innan norske teikneseriar, og var avhengig av ein serieteiknar som kunne gjere dramaet til sitt heilt eige.  Annika Linn Verdal Homme er ein slik serieteiknar.