Dina Norlunds «Snøkattprinsen» beveger seg målretta mellom gamaldags eventyr og episk fantasy.

Tegneserieromanen «Blasfemi» av Trond J. Stavås, er et spenstig forsøk på en satirisk skildring av aktuelle tendenser i samfunnet vårt, iblandet mye absurditet og tegneserieslapstick. Grunntemaet er kampen for ytringsfriheten, men dessverre blir det vanskelig å ta konflikten på alvor.

Etter suksessen til Absurdgalleriet verkar ikkje ei samling med teite ordspel for barn så teite lenger. Ikkje nødvendigvis så barnslege, ein gong.

Karstein Volles refleksjoner fra koronatiden er endelig samlet på norsk, først til bittersøt fornøyelse og etter hvert til stadig mer ettertanke.  

Outland markerer sitt første jubileum som forlag med lanseringer, donasjoner og arrangementer utover året.

I alle år har afroamerikanere sjelden vært noe annet enn arbeidsfolk og butlere i Lucky Luke-sammenheng.  Morris’ arvtaker Achdé og manusforfatterne hans gjort noen beskjedne forsøk på å kompensere for dette, men tar den helt ut i «Cowboy i Bomull».

Tegneserieadapsjonen av Camus’ «Den Fremmede» gir meg mest lyst til å dykke ned i det visuelle universet, og å lese selve romanen for å finne ut om meningsløsheten og brutaliteten som tegnes frem er sterkere eller svakere i skreven form.

En sjelden norsk nysatsing på Spider-Man kan ikke se forbi superheltsjangerens kontinuitets-forbannelse. Kanskje like greit da, at den ikke en gang prøver.

Enki forsøker å være kompleks, men resultatet er en bok som kollapser under sitt eget ambisjonsnivå. 

I überantologien for 2020 har åtte tegneserieskapere tolket uttrykket «troll i ord» fritt, et uttrykk som betyr «at du skal være varsom med hva du ønsker deg, i tilfelle du får det».