Tredje bind av Bukkekrigerne har den også i overført tyding passande tittelen «Den lange ferden» – då den er ein overgangsperiode, i både illustrasjon og historie.

Survilo er en episk og mørk tegneserie, med et ekspressivt visuelt uttrykk som står i stil til fortellingen. Det spinnes en sterk historie om skjebner og lidelser i Stalins regime, og her er knapt noe sentimentalitet eller klisjeer å spore.

«Gentlemansforbryteren» tar opp tråden etter «Liv i helvete» og tar oss bli med Johannes S. Andersen — også kjent som Gulosten — på videre eventyr i en potensielt lukrativ karriere som spritsmugler med
monopol. Historien gaper over mye, tar seg god tid, og det med fordel.

Man leser «Søstrene Gyldenblom» for å bli forført av Alessandro Barcbuccis illustrasjoner, men det ligger mye, riktignok bare delvis forløst dynamikk i seriens skildring av familieforhold.

Pénélope Bagieu presenterer femten kvinneportrett utan anna til felles at dei kan vere til ålmenn oppmuntring.  

Uansett kjønn, legning eller hudfarge vil nok Dragens øye være en fortelling som gleder fantasyfansen. Charlotte Sandmæl har laget en historie som engasjerer, gjør nysgjerrig og får leseren til å glede seg til neste bok.

Med «Mulanosaurs Rex» formidlar Øyvind Torseter ein klår økologisk bodskap. Men dei verkeleg store bileta er dei vi kan sjå med eigne auge.

De fantastiske elementene blir tydeligere i andre bind av Bukkekrigerne, «Trusselen», men også de mellommenneskelige aspektene.

Animorphs er av den typen bokserier man likte som barn, men blir sjokkert av som voksen når man går tilbake og legger merke til de mørke og ubehagelige temaene som ligger i bakgrunnen. Hvordan har serien taklet overgangen (eller morfingen) til tegneserie?

Ethan M. Aldridge utvider sin akvarellmalte alveverden i bind to av «Utstøtt»-serien, «Byttingkongen»