Det er ikke alltid like lett å se et mønster eller tema i en Lunchbok, men det går fint hvis du følger eksemplet til de mange selvutnevnt ekspertene – interne og eksterne – i bok ni, «Har du to minutter?»

«Intet Nytt Fra Hjemmefronten» er en av de beste norske stripeseriene som har dukket opp i nyere tid. Therese G. Eides metoder som humorist hadde vært nok til å oppnå denne statusen, men serien har også andre vesentlige komponenter.   

Selv om han trodde oddsene var imot ham, vant Arne Bye nylig Aftenpostens tegneserieduell med serien «Desibelles». Da hadde allerede samlealbumet «Gjort det sjøl» vært ute i noen uker.

Vi er i Radio Gagas år. Mens hardbackbok og julehefte må regnes som obligatoriske, er en samling med de første stripene mer som et overskuddsprosjekt. Etter en gjennomlesing av virker den likevel som en obligatorisk del av pakken.

Kristian Nygård studerte for å bli hva han kaller nøyaktig det motsatte av en tegneserieskaper. Men han ble det også. I oktober debuterer han med sin første tegneseriebok.

Neverdahl er en stor serieskaper som dessverre mister denne anmelderen på slutten.

Det var synd at vi ikke fikk en Kollektivet julebok. Men i det minste betyr det at den trettede «ordinære» boka ikke bare tråkker i kjente spor.

I denne nye spalta for dei små utgjevnader begynner
vi med eit utval av eigenpublikasjonar frå sist helgs Comnicon.

Arne Bye prøver seg igjen på en stripeserie, med egenutgitt hefte og lobbyvirksomhet i samband med Aftenpostens tegneserieduell.  Serienett har snakket med ham om «Desibelles».

Sjølv om avgjerda til Dagbladet ligg som ein skugge
over det heile, er «Dunce» ei av årets stripestjerner med eiga praktbok.