Bård Lilleøien lanserer bind to i «Lunas Tåre»-serien i mars. Kanskje den morsomste boka i serien, synes han selv. Blant annet leker han seg videre med dialekter og målformer.

I samband med en forhåndskikk i januar bemerket undertegnede at tegnestilen i denne andre boka, »Mandumsprøven», er litt forskjellig fra den første, «Over dal og berg». Bård svarer at dette ikke er bevisst, men at det kan ha flere årsaker:

-Den første boka tegnet jeg over en lang periode. De 20 første sidene tegnet jeg i 2021, da jeg sendte den til Egmonts konkurranse. Deretter tok jeg et års pause, og startet igjen i 2022, så jeg tegnet den sakte frem til 2024, da boka omsider stod ferdig, forklarer han.

Det var ikke noe han jobbet hardt med, men han var fortsatt forholdsvis ny på digital tegning, og oppdaget nye teknikker underveis. Likevel prøvde han å holde en konsekvent tegnestil gjennom hele prosessen. Bok 2 startet han på sommeren 2024, og den stod ferdig et år etter. Egentlig startet han ikke renderingen før våren 2025.

-Da hadde stilen min utviklet seg veldig, mener han. -Jeg tenkte mye mer bevisst fargelegging, spesielt lys og skygger, og jeg hadde en arbeidsmetode som var langt lettere å jobbe med, og som jeg synes gav bedre resultat.

Nå er alle skyggene i en scene en egen farge i et eget skyggelag, noe som gjør det langt lettere for serieskaperen å leke seg med lyssetting. I bok 1 ble det brukt veldig mye høylys, som han følte gjorde mange av tegningene rotete. Han kan også bekrefte at det går raskere med de nye teknikkene.

-Jeg tror rett og slett bare jeg har utviklet meg som tegner, konkluderer han om den saken.

Bård brukte ett år på å tegne bok 2, og bok 3 er allerede på samme stadiet som bok 2 var på samme tid i fjor. Derfor har han tro på at neste bind i Lunas Tåre-serien, «Mørkets datter», vil komme ut til planlagt tid, vinteren/våren 2027. Han har en ferdig historie, og planen er fortsatt at den skal gå over fire bind.

-Men jeg har begynt å få flere ideer fra samme universet, så det er mulig jeg lager en ny serie senere, legger han til,

Skrivefeilen i tittelen «Mandumsprøven» er selvsagt gjort med vilje:

-Kort sagt synes jeg en tittel med en åpenbar skrivefeil ville være morsom, men også et blikkfang, forklarer han. -Var litt nervøs for at redaktøren min, Are Edvardsen, ville være uenig, men han sa «ok», så da gikk jeg for det.

Tittelen refererer til orkenes egen manndomsprøve, som står sentralt i boka. Orkene representerer giftig maskulinitet, og alt de tenker på er vold og mat, så derfor kan ingen av dem egentlig skrive, bortsett fra en av dem, Georg, som er en selvutnevnt skriftnerd.

Et spesielt trekk med dvergene i serien univers er at de snakker trøndersk, noe vi fikk mange eksempler på i bind 1. I bind 2 morer Bård seg igjen med dialekter; de før nevnte orkene snakker bergensdialekt.  Det er en videreutvikling av ideen med dvergene.

-Dverger i film prater ofte engelsk med en skotsk aksent, så da følte jeg at trøndersk ville være det samme på norsk, en dialekt med skikkelig klang, som representerer høylandet, sier han. -Bergensk virker ofte litt finere, men den kan også være hard og brautende, så jeg tenkte det ville være veldig gøy å gi den til orkene. Dessuten er Are bergenser, så jeg tenkte han kunne hjelpe meg. Og det gjorde han. Nå har jeg lært meg bergenske ord som «boss» og «belite».

Boka har også alver som er litt mer poetiske av seg. Så de snakker nynorsk.

-Bok 2 er veldig morsom, kanskje den morsomste boka i serien, synes jeg iallefall selv, sier Bård videre.. -Det var utrolig gøy å jobbe med orkene, gi dem sin egen kultur basert på giftig maskulinitet. Hvordan alt faktisk fungerer, forklarer jeg ikke, men jeg tror heller ikke det trenger forklaring. «Mandumsprøven» er også et forsøk på å gjøre en såkalt «roadtrip»-historie, med mye reising. Jeg prøvde å la handlingen pause litt iblant og tegne noen stemningsfulle reisemontasjer. Går selv mye turorientering i Østmarka i Oslo, så det er mye fin natur jeg har brukt som inspirasjon til setting.

Men det Bård er mest stolt av er noen ganske subtile detaljer, som han håper leserne vil finne. Det er sterke hint om ting som vil skje senere, som han er veldig nysgjerrig på om noen vil se. En mer direkte kobling til Dadaph Serraph dukker også opp.

Han har har ikke hørt så veldig mye fra fans av forløper-serien Dadaph Serraph, men sier at det er heller ikke meningen. Serien foregår i samme univers, men rundt 14-15 år etterpå. Han har vært veldig nøye med at man ikke skal trenge å kjenne til Dadaph for å forstå noe i Lunas tåre, men samtidig har han koblinger her og der, for lesere som har fulgt ham siden Dadaph startet i 2006. Dorfadur von Gongol blant annet, som var en av hovedkarakterene i Dadaph er nå dvergekongen fra Gongol, og vi møtte ham så vidt i første bok. I Bok 2 er det et par flere koblinger som Bård er spent på å se hvordan folk reagerer på, da det ikke nødvendigvis bare er dem man venter å se.

Å lage en hel bok i året tar tid, men han har plass til noen få sideprosjekter. Han jobber på tredje kapittel av «Dumme sjøfugler» nå, en humorserie som har gått i to nylige manga-antologier, man han kan ikke si når neste kommer ut. -Jeg har ide til totalt 6 eller 7 kapitler for øyeblikket, med fare for mer senere, forteller han om denne serien som han jobber på ved siden av for å koble av litt.

Han planlegger også å delta på årets Oslo24H forut for OCX, men usikker på hvor mye han deltar på selve OCX i år, da festivalen kolliderer med Norcon. Og han har allerede lovet seg bort til Norcon.

-Veldig synd at de havner samtidig i år, da det er veldig mye overlappende interesse blant de besøkende, men sånt skjer iblant, og det er ikke stort noen kan gjøre noe med, avslutter han.

Les også:
Daudingene går igjen