David Walliams’ første tegneseriebok «Astrobajas» reddes av et bra konsept og en tegner som forstår veldig godt hva han har gitt seg i kast med.
Etter noen år med nye lanseringer av barneserier, både norske og importerte, på lang rekke, har det vært litt stillere siste året. Forlagene har fokusert på å fullføre de seriene de allerede har kjøpt inn. Men på slutten av en publikasjonsvinter som også generelt har vært ganske stillestående, kommer Aschehoug med en ny serie av britiske David Walliams
«Astrobajas er hans første tegneserie, men Walliams har en omfangsrik bibliografi av barnebøker med titler som straks setter tonen for forfatterskapet: «Gangsterbestemor», «Rotteburger», «Tante Grusom», «Herr Stink». Barsk crazyhumor i Roald Dahl-tradisjonen for tøffe små gutter og jenter.
«Astrobajas» er definitivt i stil med dette, men serien vil mer. Utgangspunktet er en ganske kuriøs og innholdsrik historielekse som også er velegnet til å fenge barna. «Siden 40-tallet har mennesker sendt dyr ut i verdensrommet. De fleste kom aldri tilbake. Dette er historien om hva som skjedde etterpå.» heter det innledningsvis.
Alle figurene i «Astrobajas» har nemlig et historisk forelegg. Vår helt, sjimpansen Bajas, en litt under gjennomsnittet intelligent ape, er inspirert av astronaut-sjimpansen Ham. Etter å ha vært kryogenisk frosset og strandet i rommet i femti år, våkner han fra dvalen og oppdager at det er flere romdyr som har overlevd: Den russiske astropiraten Dmitri er et mannlig motstykke til Laika. Den franske space opera-eventyrersken Bardot har romkatten Félicette som utgangspunkt. Og så videre. Selv hæren av fiendtlige bananfluer stammer fra tidlig romfartshistorie.
Konseptet er fiffig, og Walliams tyner det. «Astrobajas» er et romeventyr så hektisk at du knapt får tid til å trekke pusten. Særlig ikke hvis du er den som skal lese den for barna. Og «Astrobajas» er ekstra velegnet for å lese høyt, i alle fall for en med det rette dramatiske sinnelaget.
For Walliams’ profesjonelle bakgrunn som komedieforfatter for tv (Little Britain) er veldig merkbar i en dialogdrevet tegneserie som Astrobajas. Ikke at det bare er en fordel. Dialogen hans har noen av de samme skavankene som hos Brian Michael Bendis, med ping-pong-dialoger som går i sirkel og er avhengig av gjentakelser for å skape komisk effekt. Etter hvert (egentlig ganske fort) blir det masete. Mot slutten kan man også få inntrykk av at forfatteren vil for mye; i kapittel tolv bare beskriver han de mest spennende scenene. Walliams virker nemlig ennå ganske bundet av kapittelbok-formatet han er vant til. Han lar ikke bildene tale nok for seg selv.
Og det kan og vil bildene. Tegningene er ved Adam Stower, en allsidig illustratør og en av Walliams’ faste medarbeidere. Jeg vet ikke om han har mye erfaring som serietegner, men han virker umiddelbart å ha et mer solid grep om formatet enn forfatteren, og redder mye av inntrykket. Han kombinerer en karakteristisk rufsete strek med en rik tekstur, og befolker sidene med figurer og fartøy med gjennomgående høy grad av uttrykksfullhet og bevegelse. En særlig fordel er at Stower ser til å få bedre kontroll jo større ensemble av karakterer han jobber med. Og det blir mange karakterer etter hvert.
Eneste lille haken er at det er lett å tenke seg hvordan «Astrobajas» kunne endt opp med å se enda bedre ut. En dyktigere rentegner og fargelegger kunne ha gitt Stowers tegmninger ekstra dimensjon, og løftet dem fra gode til fenomenale.
Kanskje burde han og Walliams også fått med seg en håndtekster. For en ting som ødelegger inntrykket litt, og som lett kunne vært unngått, er at snakkeboblene bruker maskintekst-font. Det skaper en distanse til historien som jeg ikke tror var ment å være der. For ordens skyld er ikke dette noe som de norske utgiverne kan klandres for. De har bare fulgt malen fra originalteksten, der man muligens valgte denne fonten konsistent fordi den samsvarer med prosateksten, som det fortsatt er mye av.
Om Walliams har litt å lære om tegneserieformatet, har han tydeligvis en plan for hvordan Astrobajas-serien kan fortsette i overskuelig framtid. Konseptet er etablert, det er bunnsolid, og med tanke på hvor arbeidsom Walliams er, er det rimelig å håpe og forvente at han snart blir tryggere på sitt nye medium.
Astrobajas
Skrevet av David Walliams, tegnet av Adam Stower
Oversatt av Sverre Knudsen
216 sider
299 kr.
Aschehoug
