En humrefest

Hold av formiddagen, sett deg godt til rette i sofakroken, og ta inn estetikken og nerdehumoren i det som er den nye Dunce-samleboken «Impulskontroll».

Jeg tror jeg har møtt mitt overmenneske når det gjelder entusiasme for blånyanser i Jens K. Styve. Som alltid er tegningene til Jens estetisk vakre, med fine duse toner, og et nøye gjennomtenkt fargevalg i hver rute. Det var det som gjorde meg oppmerksom på serien i utgangspunktet, første gang i 2015 på Raptusfestivalen. Den petrolfargede boken som het JensK sesong 1 har vært brent inn på netthinnen min siden. Jeg sitter i min petrolfargede sofa i stuen med en petrolfarget kontrastvegg og nyter den nye samleboken.

Flere intervjuer og paneler med forfatteren selv under festivalen i 2015 kunne fortelle at han nettopp hadde vendt tilbake til tegneserierbransjen etter 15 års pause. Returen ser ut til å ha gått strålende for Jens. Tidligere i år kunne det meldes om at Dunce oversettes til fransk, og hvilken tegneserie er vel mer verdig å kalles en “bande dessinée” enn nettopp den?

Jens har gitt ut bøker og hefter på flere forskjellige forlag, mens samleboken Impulskontroll er utgitt på Egmont.

Boken starter med et forord av Will Henry, forfatteren av stripeserien «Wallace the Brave» (også kjent som «Oskar Erobreren» på norsk, red. anm.) Jeg ble gledelig overrasket og fikk et lite aha-øyeblikk da jeg innså likhetene i humor, nerding og humring, som Dunce og Wallace deler.

Som de fleste samlebøker for striper, er boken lagt slik at man følger handlingen gjennom et år. Du jobber deg gjennom årstidene og får dermed se stripenes sesongskifte i form at det feires jul eller man er på sommerferie og lignende.

Du blir med far og sønn på biltur, hvor NAF-veiboken fra 1989 er den eneste guiden som trenges. Jeg lærer mye rart, og unødvendig, mens jeg leser meg gjennom bokens 179 sider.

Samlebokens lengste historie er noe jeg velger å kalle Sagaen om Monstera. Historien om en stakkars liten plante, nær døden som blir bortadoptert til et godt hjem med et bedre liv i sikte, inntil det fatale slaget om Midd-gard tar sted. Jeg ønsker ikke å røpe slagets utfall for fremtidige leserer, så jeg stopper der.

Mellom side opp og side ned med hverdagsstripene som tegner ut et Dunce-år er det noen hvilesider med helsides tegninger eller en oppbrukket stripe strukket over to sider. En pause for leseren i god samlebokstil.

Striper er et vanskelig medium. Du kan lage lengre historier over flere striper, men uansett må hver stripe være stram og gjennomtenkt for å få gjennom poenger eller drive mini-historien videre uten å være poengløs i seg selv. Det lykkes Jens virkelig med her. Forfatteren selv skriver om seks-striper-i-uken-deadline i bokens etterord, men jeg får inntrykk, mens jeg leser, at han likevel har det veldig gøy mens han tenker ut hvor ferden går videre.

Ikke bare har Will Henry skrevet forordet, men Jens har også skrevet en kort hyllest til en annen norsk tegneserierforfatter som var, kanskje fremdeles er, kongen av deadline-skrekk. Bokens gledelige overraskelse nummer to var da jeg så det kjente M-ansiktet i en Dunce-stripe. Det gjorde meg varm i hjertet å lese om, og bli minnet om Mads Eriksens ekstremt nerdete stripeserie M.

Jeg innser mens jeg skriver at boken har tatt meg med på mimring over flere år, noe som gjør at jeg sitter igjen med et enda bedre inntrykk nå enn første gang jeg leste den.

Jens K. Styve er og blir en person som gir inntrykk av å legge igjen mye tid og flid i sine striper, og denne samleboken er intet unntak.


Dunce- Impulskontroll
Av Jens K. Styve
Forord av Will Henry
180 sider
299 kr. (veil.)
Egmont


Les også om de tidligere bøkene
Lut og kaldt vatn
Apokalypse snart
Nedetid

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *