Store, ordknappe bilder til tross, når jeg er ferdig med «Edelmot 1» føles det som å ha gjennomført en lang og begivenhetsrik reise.

Edelmot er et produkt av kanskje den første «supergruppa» som har kommet ut fra NME-apparatet. Tegningene er av Ragnaroks Odin Helgheim. Historien er av Victor Sotberg, god venn av tegneren, multimediekjendis, og bestselgende forfatter av «Bare Victor» (2020), som også hadde tegneseriesekvenser, illustrert av Cha Sandmæl.

Serien handler om nye av de samme som «Bare Victor»: Skoleangst, sosial angst, og behovet for virkelighetsflukt. Edelmot er, i seriens eget univers, en virtuell spillverden der Victor søker tilflukt fra en hard hverdag. Her har han sine venner, Ingeborg og Odin (ja, Victor og Odin, serieskaperne legger ikke noe imellom). Men utenfor spillet er han alene. Det vil si, ikke alene-alene; Ingeborg og Odin er virkelige, og de bor ikke akkurat på den andre siden av kloden. Men de er ikke der for å støtte ham på skolen, mot bølla Jakob og gjengen hans, som Victor for øvrig spiller mot i Edelmot.  

(Dette plasserer serien i et interessant mellomsjikt. Teller det som fantasy når alle vet at det ikke er på virkelig i seriens eget univers? Jeg vil si at det er mer som et hverdagsdrama, bare annerledes utseende)

Vendepunktet kommer når Victor utfordrer Jakob til en storslagen «winner takes all»-duell. Derifra er det umulig å forklare stort av handlingen uten å komme inn på spoilere, men så mye kan jeg si som at Sotberg prøver å leke med publikums forventninger (så langt det lar seg gjøre, for jeg var neppe den eneste leseren som ventet en subversjon). Moralen er slett ikke så enkel, så likefram, som en først kan få inntrykk av. Forfatteren har visse ambisjoner med serien, noe som også betyr at vi har fått enda en «nordisk manga» bygget på cliffhangere. Men NME må være NME, antar jeg. I den grad første bind hinter om noen konklusjon på dramaet, er det vel nærmest at «Edelmot» handler om Victors flukt til virkeligheten. Selv om det er for tidlig å si sikkert.  Men en sitter igjen med litt å tenke på.

Likevel, i enda større grad enn Ragnarok er Edelmot et produkt av Odin Helgheims interesse for manga: De sterkt uttrykte følelsene, særlig i blandingen av komedie og melodrama, skarpe lys og farger, og framfor alt de overjordiske landskapene og actionsekvensene (det hjelper at deler av seriens setting helt eliminerer behovet for fysisk realisme).  Victor Sotbergs kjendisstatus hjalp nok på publisiteten, og tanken bak historien, budskap om styrke og vennskap må jo tilskrives ham. Men «Edelmot» bæres, i større grad enn de fleste NME, av det visuelle formspråket, ikke minst av tegnerens fantasi.  

Å illustrere en tegneserieroman i året er tidkrevende nok for de fleste NME-tegnerne. Nå er Odin Helgheim oppe i to, pluss manus til en Ragnarok-spinoff som kommer i august. Da er det ikke rart om han benytter seg av mange helsider, dobbeltsider og generelt brede og ordknappe ruter for å fylle opp de snaut 170 tegneseriesidene som Edelmot 1 består av. Særlig når temaet er et så grafisk medium som dataspill. Ved nærmere ettersyn tar serien likevel slette ikke så mange snarveier. Odin (tegneren) har mye respekt, ikke bare for det Victor (forfatteren) vil vise, men også for det han vil si. Når jeg er ferdig med «Edelmot 1» føles det som å ha gjennomført en lang og begivenhetsrik reise. Eller begynnelsen på en.

Edelmot 1
Skrevet av Victor Sotberg, tegnet av Odin Helgheim
192 sider
299 kr. (veil.)
Egmont