Andreas Iversen ser ut til å trives bedre under vann enn under jorda. Men han kunne fått gjort mer ut av dette i den nyeste Edward Rubikon»-boka.

I «Draugens vrede» utforsker Edward Rubikon og kompani mystiske senkninger av skip utenfor kysten av Grimsrud. Som tittelen bebuder, vender Rubikon-serien tilbake til norsk folketro, for første gang siden «Den siste halloween» (2017), da Åsgårdsreia ble trukket inn i halloweenfeiringen. Denne gangen blir draugen brukt som et utgangspunkt for å bygge på Edward Rubikons univers, ved å utforske havet utenfor Grimsrud.

Fortsatt er ikke Kasper og Nadira så veldig interessante, men både roller og personligheter er klarere definerte denne gangen. Jeg tror mer på dem som karakterer. Et trolig tilbakevendende budskap om behovet for modning, uttrykt særlig gjennom hovedpersonen, kommer også tydeligere fram i «Draugens vrede»  

Når det gjelder de overnaturlige elementene føles det som om Kirkwood Brown må ha hatt det mer gøy med trollpakket i Åsgårdsreia. Draugen, her gjenskapt som en slags elemental av tang, er mer som en naturkraft, og det samme er «lakeiene» hans, dødsseilerne, selv om historien prøver hardt på å besjele nettopp disse.

Når draugen og dødsseilerne da er mer naturkrefter enn personligheter, er det opp til Andreas Iversen å gjøre dem interessante i sin grafiske presentasjon. Og Iversen virker tryggere i sin skildring av havet enn av demonbyen under jorda. Erfaringene fra fjorårets «Tåke over Svartøy» har kanskje spilt inn og vært til inspirasjon. Han har gjenskapt mye av den maritime grøsserstemningen fra den gangen, og i enkelte øyeblikk forbedrer han den. Visuelt prøver «Draugens Vrede» å være både kaiju og zombiefortelling. Sistnevnte, representert ved dødsseilerne, gir Andreas Iversen de mest kreative utfoldelsene, og jeg skulle gjerne sett noen flere seriesider med disse. Han gjør bedre inntrykk med enkeltillustrasjonene enn tegneseriesegmentene, og flere av de mest spennende og skumle scenene blir ikke godt nok utnyttet

Midtveis i historien dukker det f.eks. opp en overnaturlig hjelper fra noe som forfatteren kaller lyktefolket (ikke en lyktemann, for dette er en ung kvinne). Selv om hun blir tegnet to ganger, føles det som en bortkastet mulighet at Iversen aldri får illustrert henne i farger, særlig fordi fargesammensetningen virker svært viktig i Kirkwood Browns beskrivelse av henne.

For å fylle ut historien har forfatteren lagt til et mer typisk barnekrim-mysterium, kombinert med det økologiske budskapet som uunngåelig alltid ser ut til å dukke opp når havet er tema i en spenningshistorie for barn. Skjønt akkurat det budskapet greier Kirkwood Brown å formilde på en elegant og troverdig måte avslutningsvis, når det mindre interessante forurensings-sideplottet har utspilt sin rolle. Da kommer også poenget om modning virkelig til sin rett.    

Edward Rubikons Mysterier – Draugens vrede
Skrevet av Aleksander Kirkwood Brown, tegnet av Andreas Iversen
136 sider
249 kr. (veil.)
Cappelen Damm



Les om de andre bøkene i serien:
Kong Grimms Hevn
Den Siste Halloween
Hekseskogen
Demonbyen