Det skal de ha, Strands ønske om å gi Radio Gaga en forsinket avskjedsfest handler nok mye mer om kjærlighet enn om muligheten for en marginal profitt.
Jeg er litt overrasket over at det kommer ei ny Radio Gaga-bok (eller paperback…tjukt album…du skjønner tegninga), men mest overrasket over tidspunktet og forlaget. Bladet Radio Gaga ble nedlagt for to år siden. Marginale profitter som sprakk da Ukraina-krigen førte til høyere transport -og papirkostnader er Øyvind Sagåsens egen forklaring i forordet.
Og selv om serien ikke er død-død så har den bare gått i reprise siden. Teknisk sett er ikke serien død før du har lest ut denne boka; mer om det senere.
Egmont har tatt godt vare på Øyvind Sagåsen etter nedleggelsen. De ga ham jobb som manusforfatter på Flåklypa, og ga ut hans første barnebok. Og han burde være en mulig og velegnet kandidat overta 91 Stomperud etter Håkon Aasnes.
Likevel ble det Strand som påtok seg oppgaven med å gi ut den kanskje siste Radio Gaga-boka. Jeg vil tro det var mye mer av kjærlighet enn av muligheten for en marginal profitt. Den semi-offisielle begrunnelsen er å samle de siste stripene, men utgivelsen dekker mer enn det. I tillegg til 2022-stripene inneholder «Siste sending» utfyllende artikler, en favorittsekvens med hver figur, og den nytegnede tittelhistorie
Nå er det ei stund siden jeg kikke gjennom årgangene av Radio Gaga, men en oppsummering av de siste stripene minner oss om at RG var serie med stor variasjon og i stadig utvikling. Skulle jeg prøve å beskrive RG grovt forenklet ville jeg sagt at den er laget etter prinsippene: Jo dummere, dess morsommere; jo galere, dess morsommere. Men også de eldre stripene i denne boka er mer mangefasetterte enn så.
En ting Øyvind Sagåsen gjorde annerledes mens han hadde eget blad, og som bedret helhetsinntrykket, var at han i større grad virket fri til å stoppe en historie når han følte han ikke hadde mer å si (f.eks. med «Hutrende Hilda», som var en kommentar til strømprisene). Da serien gikk i Pondus var det vanlig at han dro et plott utover alle seriens tilmålte sider, med varierende resultat.
Når så mye er sagt, skulle jeg likt å se Øyvind prøve å få litt mer ut at Tobbens forsøk på å anmelde musikk for Dagsavisen.
På den ande siden var siste årgangen av bladet Radio Gaga var også da han gjennomførte et av sine mindre vellykte eksperimenter, ved å introdusere Sveinung, en keyboard-spillende Trubadurix på ca. 11-12 år (som forvirrende nok påstår at han jobber deltid i folkeregisteret). På papiret var han bare en dårlig musiker, men det var liksom som om Øyvind ville gi ham en personlighet utover det, uten å kunne bestemme seg for hva slags.
Samlingen er uansett fyldig, og dekkende nok til å fungere også som en introduksjon til nye lesere. Og Øyvind håper visst på å trekke til seg nye lesere, selv nå, for tre av artiklene omhandler seriens onlinehistorie, og to av dem ønsker velkommen til hjemmesidene via en QR-kode.
Men det kommer neppe mer nytt stoff etter dette. Publikasjonen heter jo «Siste sending», og selvsagt måtte Øyvind nytte høvet til å gi hele serien en definitiv slutt. Den før nevnte nye tittelhistorien er på fem sider, og ambisjonsnivået er deretter. Stasjonen blir lagt ned, redaksjonen har avskjedsfest, og deretter går de hver til sitt, kort og greit. Bare to av sju gjennomgangsfigurer får med seg noe som likner en «hvor er de (på vei) nå» på vei ut døra. Radio Gaga slutter strengt tatt med et klynk, heller enn et smell, men serien fikk i alle fall en ordentlig avslutning. Og om radiostasjonen dermed ugjenkallelig stenger dørene for godt, er interessen for å holde liv i den over 20 år lange produksjonen tydeligvis til stede.
Radio Gaga – Siste sending
Av Øyvind Sagåsen
Forord av forfatteren
124 sider
249 kr.
Strand Forlag
