Dramaet i sjette bind av Motstandsbarna, «Ulydighet» er alvorlig og nøkternt, men det er plass til litt romantikk. Og litt Zazou.
I sjette bind er vi kommet til februar 1943. Tyskerne har tapt ved Stalingrad, og i et forsøk på å styrke kampmoralen erklærer Joseph Goebbels total krig. Ingen av disse begivenhetene blir noe videre utbrodert i albumet, for hovedsaken er hva dette betyr for de nærmeste omgivelsene til motstandsbarna i «Gaupe»; Francois, Lisa og Eusêbe. Man innkaller til STO (Service du travail obligatoire) – Obligatorisk arbeidstjeneste for franske menn. Tvangsarbeid, altså. Dette for å kunne sende flere tyske menn med nødvendige sivile jobber til østfronten.
Hele albumet handler om dette, og om prosessene med å oppfordre til sivil ulydighet. I motsetning til mange av de andre albumene mangler dette et klimaks, selv om manusforfatter Vincent Dugomier som vanlig gjør sitt ytterste for å skape inntrykk av at kapittelet slutter med et vendepunkt.
Med mye nerve, men uten de helt store actionscenene, blir det rikelig plass til detaljer og intriger. For tegner Benoît Ers betyr dette at han må formidle mye av spenningen gjennom mangeartet ansikts- og kroppsspråk.
Både hovedpersoner og serieskapere manøvrerer seg gjennom et intrikat nettverk av forbundsfeller, pålitelige og upålitelige på den ene siden, og kollaboratører og Wehrmacht på den ene siden. Til tider kan det bli litt uoversiktlig, men jeg tror dette er ment å reflektere hvordan det føles for «Gaupe».
Midt oppi dette tillater serieskaperne seg å gi litt oppmerksomhet til trekantdramaet mellom Francois, Lisa og Eusêbe. En vanskelig balansegang, for å inkludere romantikk i en pedagogisk anlagt barneserie med et så alvorlig bakteppe, er å stille seg lagelig til for kritikk. Francois’ (og Dugomiers) strategi for å håndtere dette er å innrømme at han vet at Lisa og Eusêbe er et hemmelig kjærestepar, men uten å innrømme at han er forelsket i Lisa også. Han påstår til og med at han er forelsket i en annen jente i landsbyen, for å berolige dem. Slik bevares seriens budskap om at saken må gå foran alt, ennå, uten å forsmå det romantiske sidedramaet.
Dramaet ellers alvorlig og nøkternt. Å bevare den realistiske stemmingen er veldig viktig for serieskaperne, men det har blitt plass til særlig ett kuriøst innslag: Noen av Eusêbes klassekamerater har slått seg på datidens dandy/swingjazz-subkultur, Zazou, og blir på et tidspunkt tatt med to jødestjerner som det står «Zazou» på. Ikke så urealistisk forresten, for også denne er en historisk fundert detalj. En drøy satirisk erklæring som kan unnskyldes med ungdommene neppe ante hvor alvorlig jødeforfølgelsen var, og et av disse enkle, men sterke øyeblikkene som er med på å gi «Motstandsbarna» sitt særpreg.
Motstandsbarna 6 – Ulydighet!
Skrevet av Vincent Dugomier, tegnet av Benoît Ers
Oversatt av Britt Schjøtt-Iversen
52 sider
229 kr.
QlturRebus
Les også om de andre bindene i serien:
Opptakten
Konsekvensene
De to gigantene
Eskalasjonen
En splittet nasjon
