«Småfolkets Vokter» er ein ny fantasyserie med ein retning og ein plan. Den brukar berre litt tid på å komme seg dit.

Siste mankefalk er kanskje drept for fjærene sine, men siste ord er neppe sagt i Spilledåsen-sagaen med «Mankefalkens fjær».

Kva gjer du når du har funne den skuldige? Tredje bindet av I Lyas Øyne, «Skyldig, men uangripelig» er nøydd til å løyse opp mange trådar på kort tid.

«I Lyas Øyne» er eit spennande prosjekt i norsk seriealbum, men med bind to, «På sporet av den skyldige» blir det diverre berre meir tydeleg at serien ikkje er ideell for oppstykka publikasjon med årsmessige intervaller.

Linjene blir klarere i den tredje Spilledåsen-boka, «Jakten på opprinnelsen», også i bokstavelig forstand.

«I Lyas Øyne» er Spilledåsen-forfattar Carbones andre teikneserie på norsk. Her legg ho fantasiverder bak seg til fordel for realistisk samtidskrim. Men det er illustrasjonane som særmerker serien.

«Kyprians Hemmelighet», bind to i Spilledåsen-serien, introduserer et nytt mysterium og et par nye bifigurer, men den underliggende tematikken om fremmedhet ser ut til være det viktigste elementet i boka.   

Spilledåsen er en visuell nytelse av en fantasy-serie som dessverre ikke helt kommer til sin rett i den norske utgaven.