Man kan knapt se at dette er Regine Toften Holst første helt egne utgivelse. «Rino – Reisen til de dødes øy» er et veldig formfullendt prosjekt.

Jasons Åpne opp ned er både nyskapande og ei trygg vidareføring av det jasonske på ein gong. Det er både krevande og underhaldande lesnad; ein perfekt storm av konsonans og dissonans.

Stian Kolnes Thomassen startet «Vettefolket» som et incentiv til å begynne å tegne igjen. Nå har han utviklet en egen mytologi med utgangspunkt i nordiske sagn og eventyr, og lanserte nylig «Vettefolket del 1»

Under vignetten «I rute med lesing» lanserer Vigmostad & Bjørke to nye teikneseriar for dei minste. Begge har kjernesunne bodskap og det naudsynte minimumet av sjarm.

Bernikas På fire bein  er ei kjenslevar forteljing om korleis det å få eit stort villsvin i livet av og til er akkurat det ein treng. 

Blacksad ble skapt i år 2000 av Juan Diaz Canales og Juanjo Guarnido og er en av relativt få tegneserier om antropomorfe dyr som har slått an hos et voksent publikum. Den har vunnet flere priser og blitt oversatt til en rekke språk, blant annet norsk i 2006, og er nå kommet i ny norsk oversettelse.

Victor Nordahl vokste opp med skog og gårder i nærheten, men ikke gårder som driver med pelsdyroppdrett. «Ville Poter» har gjort han til et serieskapernavn på vei opp.  

Den første boken i serien «Ville Poter» av Victor Nordahl imponerer mest med sine litterære og spesifikke detaljer, og presenterer et visuelt skråblikk på tilværelsen, sett gjennom øynene til to rever.

At «Katten og kråka» endeleg gir Trine Lise Normann høve til å utfalde seg skikkeleg, er god nok grunn til at den skal eksistere.  

David Petersens idé om Musegarden startet som ideen om et samfunn drevet av mus, for små til å samhandle med større dyr, og i konstant fare for å bli spist. Ideen utviklet seg, og omtrent ti år senere, i 2006, ble «Mouse Guard Autumn 1152» gitt ut i USA. Nå er boken kommet på norsk.