Med «Såret» er Dragens Øye-serien allereie oppe i sitt fjerde bind. Og utan at det verkar anstrengt, kan ein snakke om mykje framgang i handlinga denne gongen.

Fra «Den uendelige historie» av Michael Ende til «Blekkhjertet» av Cornelia Funke er det kommet historier om gleden ved å fortelle historier og å lese bøker. Med Bokslukeren har Bjørn Ousland tatt for seg temaet på en ny måte.

I grunnen er det overraskende at Krypto-serien ikke har formidlet et tydeligere miljøbudskap før i den sjette boka, «Oppslukt»

Pepar og Gulrot si verd balanserer til eikvar tid mellom det banale og det brilliante. Visuelt hellar den meir mot det brilliante.

Hvis du er fan av «Avatar: Legenden om Aang», så gjett om Bonnier Norsk Forlag har serien for deg! Men kan den egentlig dra nevneverdig fordel av Netflix’ kommende nytolking?

Status quo held fram med å bli utfordra i Judd Winicks niande Hilo-bok, «Den siste byen på jorda». Heltar får stadig nye rollar, og spøkelser må ta avskjed.

Bok en av Heksegutten er en jordnær og engasjerende fantasy fortelling hvor kjønnsidentitet står sentralt, men symbolikken kanskje er litt overtydelig mot slutten. Fortellingen i bok to har beveget seg i en ny og interessant retning, men symbolene har nå gått fra overtydelig til mer forvirrende.

Bind nummer 2 i serien Ville Poter av Viktor Nordahl er ute! I “Skogen” har Revene Lukas og Ty flyktet fra pelsgården, og vil hjem til familiene sine i skogen. For Lukas er det første gang han er utenfor gården: og godt er det at Ty er med for å veilede, med varierende tålmodighet… 

I oppfølgjaren med den meiningsfylte tittelen «Lik og del» prøver David Skaufjord å fokusere meir på tema i si fantasy-satire Sidequest. I alle fall er han blitt mindre avhengig av innfallsmetoden.

Lærere sier det er for sent å starte på et essay kvelden før det skal leveres, men gir oss bare seks timer for eksamen. Kan man skrive et essay på seks timer? Og kan man lage en tegneserie på tjuefire?