Lightfall si verd er eit visuelt praktstykke innan moderne fantasyteikneseriar. Mellom dei meir majestetiske scenane er det også mykje verdsbygging som krev merksemd i seriens andre bok.

Etter pandemien bygges den fysiske møtekulturen, med all sin tyngde og krevende logistikk og periodiske meningsløshet, gradvis opp igjen i den fjortende Lunch-boka.

Er det en ting norske tegneserier ikke mangler, er det selvutnevnte eksperter på rock’n’roll.  Gaveboka «Hotter than helsetrøye» oppsummerer dette uuttømmelige fenomenet i Pondus.

Victor Nordahl vokste opp med skog og gårder i nærheten, men ikke gårder som driver med pelsdyroppdrett. «Ville Poter» har gjort han til et serieskapernavn på vei opp.  

20 greier kan vi vel alle legge seg på hjartet om miljøvern. Ole Mathismoen og Jenny Jordahl gir oss grønne greier om igjen,  

Krimlitteraturens mange troper gjør den til et takknemlig parodiobjekt. Nils Axle Kanten kjenner disse godt, og bruker dem for alt de er verdt.

Store Ord av Ronny Haugeland er en lek med ord og bilder, en slags alternativ oppgavebok til påsken kanskje, med et konsept som sikkert hørtes bra ut på papiret.

Den norske manga-antologien Rakkan tek seg litt opp for kvart volum. Dei aller fleste faste bidragsytarane er blitt enten betre eller i alle fall meir rutinert sidan starten, men i Volum 3 er det særleg to serieskaparar som høgnar nivået.

Christopher Nielsen er tildelt Oslo bys kulturpris som for sitt virke som tegneserieskaper, animatør, forfatter og dramatiker.

Pénélope Bagieu har funne fram til 17 nye damer du skulle ha møtt. Nokre av dei kan du møte ennå. For håpet er endå viktigare enn før i Bagieus «Rebell»-serie.