Ikke alt er som det virker på overflaten med Lincoln Pierces «Max og de arme ridderne», men budskapet er klart nok.

I en morsom vri på de klassiske eventyrene ønsker forfatteren å ta opp store temaer. Men spørsmålet er om ikke fortellingen hadde fortjent litt bedre plass.

Krypto-serien har sine problemer, men tredje bindet, «Havgapet», gjør sin viktigste jobb ordentlig – Nemlig å utvikle seriens univers.

Konseptet til tross, Alene-serien føles sjelden som den virkelig prøver på å illustrere hvordan barn tenker annerledes fra voksne. «Maskinen som gjør levende igjen» er et viktig unntak.

Produksjonen av Bamse har gått jamt minst sidan 70-talet. Nå har Egmont bestemt seg for å halde fram med pocketsatsinga.   

Mykje kjem for ein dag i den fjerde Nordlys-boka, sjølv det som forblir inne i berget. Arva etter Kittelsen er sterk, men ikkje einerådande i «Trollriket».

”Arkin” er ingen litterær perle, men reddes av sterke tegninger.

Teikneserieversjonen av ungdomskrimserien «Clue» er eit grei adapasjon av Jørn Lier Horsts bok, men heller ikkje noko meir enn det.

Påskens «store» krimgåte for barn, «Hvem rumpet brunosten?» er like konsekvent absurd som tittelen tyder på, og vel så det. «Skal det vere, så skal det vere!» er det berande prinsippet.

En behagelig, men stort sett ganske realistisk letthet har preget Mira-serien fra begynnelsen. Men i bind fire, «#reise #paris #savn» balanseres dette med noen atskillig mindre lette øyeblikk.