Forventningene har vært høye til Strand forlags satsing om Hardråde. Jo visst er den episk og elegant utført, men man får en følelse av at man har sett mye av dette tidligere. Heldigvis er her også noen originale grep.

Lars Fiske har også tidlegare eksperimentert med den sjølvbiografiske forma. I «Ta imot» eskalerer dette ytterlegare, i drøymelandskap og pastisjar.

«Alene hjemmefra» er eit teikn i tida. For Linn Isabel Eielsen er det neppe nokon grunn til å vere uroleg. For teikneseriebransjen? Vi får sjå.

Motstandsbarna har vært en formidabel suksess. Femte bind føles litt som en transportetappe, men scorer likevel høyt på flere aspekt.

Det var uunngåelig, men i fjerde bind av «Motstandsbarna» er siste resten av uskyld i ferd med å forsvinne. 

Det tradisjonsrike magasinet BLAB! er tilbake! Til undring for noen, til glede for mange.

«Blør for drakta» er en frisk tegneseriebok som tar utgangspunkt i kvinnelig fotball. Det er et lovende utgangspunkt at den er ført i pennen av en aktiv proff-spiller som bruker stripetegning som en mulighet til å koble av fra toppidretten.

I en tegneserie om andre verdenskrig kommer en ikke utenom ideologien. Og i tredje bindet av Motstandsbarna, «De to gigantene», handler det om mer enn bare at nazisme er ille.

Keum Suk Gendry-Kims Ventetiden kjennest ubehageleg aktuell og universell, trass i den fjerne historiske og geografiske konteksten.

Leah Laahne har omsider fått en bok ut av sitt mangeårige tegneserieprosjekt «Guliver & Bo». Den er som en godteributikk for øynene, men kan det bli for mye av det gode?