Forventningene har vært høye til Strand forlags satsing om Hardråde. Jo visst er den episk og elegant utført, men man får en følelse av at man har sett mye av dette tidligere. Heldigvis er her også noen originale grep.

Har norske barn framleis trua på halloween? Ester går i alle fall heilhjarta inn for høgtida i si andre bok

Med cinematisk stilsikkerhet avrunder Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragna sagaen om Underbyen med tredje bind, «Myrdronningen»

Lars Fiske har også tidlegare eksperimentert med den sjølvbiografiske forma. I «Ta imot» eskalerer dette ytterlegare, i drøymelandskap og pastisjar.

Eventyret held fram, men ikkje utan ein reflektert pause, i den sjuande Nordlys-boka, «Harukkas ønske».  

Ville Poter er humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet, og mer. I bok tre, «Byen» nærmer serien seg toppsjiktet av det vi kaller nordisk manga.   

Sara Hjardar kan i «Mia Myhr og det råtne vannet» bruke alle frøa ho har sådd i dei tidlegare bøkene, med skumle skapningar og kroppshorror (på ein måte).

Er «Fallet» historien om hvordan Muleguttens «nemesis» ble som han ble? Svaret er langt fra tydelig.

Anders Fjeld og Esben S. Titlands undergangskarneval, No Future, er eit sprelsk og merkeleg optimistisk framtidsscenario.

Samanhengen mellom Odin Helgheims to mytologiseriar er blitt mykje tydelegare nå som vi er inne i sluttspurten av Ragnarok.