Mykje kjem for ein dag i den fjerde Nordlys-boka, sjølv det som forblir inne i berget. Arva etter Kittelsen er sterk, men ikkje einerådande i «Trollriket».

I ett år nå har Lunch gitt oss pandemihumor på høyt nivå. Heldigvis trengte vi ikke å vente så lenge med å se den samlet. «Du er mjuta» blir lansert mens temaet ennå er høyaktuelt.

”Arkin” er ingen litterær perle, men reddes av sterke tegninger.

Når det går slag i slag kan det være vanskelig å holde rytmen. I verste fall avsluttes sangen for tidlig. Slik er det litt med Knut Nærum og Karstein Volles «Likbilen», en dystopisk tegneserieroman på knappe 80 sider.

Teikneserieversjonen av ungdomskrimserien «Clue» er eit grei adapasjon av Jørn Lier Horsts bok, men heller ikkje noko meir enn det.

Påskens «store» krimgåte for barn, «Hvem rumpet brunosten?» er like konsekvent absurd som tittelen tyder på, og vel så det. «Skal det vere, så skal det vere!» er det berande prinsippet.

Bjørn Ingvaldsen og Kristoffer Kjølberg har funne ei eiga lita nisje på barnebokmarknaden når dei held fram med Drittunganes eventyr i «Parfymepatruljen».

Tegneserieskaper Øyvind Lauvdahl har  laget en svarthumoristisk vinkling på temaet selvmord, kjendiser og massemedier. Det mest oppsiktsvekkende i Impro er imidlertid hans lekne bruk av snakkebobler.

I 1978 ble Norges første sci-fi tv-serie Blindpassasjer, som senere er blitt et kultfenomen, produsert etter manus av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Det er altså ingen liten oppgave Sigbjørn Lilleeng tar på seg, når han skal gjøre fortellingen tilgjengelig for et nytt publikum med tegneserieadaptasjonen Inntrenger.

«Gentlemansforbryteren» tar opp tråden etter «Liv i helvete» og tar oss bli med Johannes S. Andersen — også kjent som Gulosten — på videre eventyr i en potensielt lukrativ karriere som spritsmugler med
monopol. Historien gaper over mye, tar seg god tid, og det med fordel.