«O bli hos meg» av Lene Ask er en sår dokumentarisk bok om ti menneskers barndom i den norske misjonen. Felles for dem alle er den smertefulle adskillelsen fra sine foreldre, og opplevelsen av å ikke
høre til noe sted.

«Foreldreskapet» er en ny bok fra Therese G. Eide; skaperen av stripeserien «Intet nytt fra hjemmefronten». Boken er tidvis fin og morsom, men kanskje litt forvirret rundt sin egen eksistens.

Mykje kjem for ein dag i den fjerde Nordlys-boka, sjølv det som forblir inne i berget. Arva etter Kittelsen er sterk, men ikkje einerådande i «Trollriket».

I ett år nå har Lunch gitt oss pandemihumor på høyt nivå. Heldigvis trengte vi ikke å vente så lenge med å se den samlet. «Du er mjuta» blir lansert mens temaet ennå er høyaktuelt.

”Arkin” er ingen litterær perle, men reddes av sterke tegninger.

Når det går slag i slag kan det være vanskelig å holde rytmen. I verste fall avsluttes sangen for tidlig. Slik er det litt med Knut Nærum og Karstein Volles «Likbilen», en dystopisk tegneserieroman på knappe 80 sider.

Teikneserieversjonen av ungdomskrimserien «Clue» er eit grei adapasjon av Jørn Lier Horsts bok, men heller ikkje noko meir enn det.

Påskens «store» krimgåte for barn, «Hvem rumpet brunosten?» er like konsekvent absurd som tittelen tyder på, og vel så det. «Skal det vere, så skal det vere!» er det berande prinsippet.

Bjørn Ingvaldsen og Kristoffer Kjølberg har funne ei eiga lita nisje på barnebokmarknaden når dei held fram med Drittunganes eventyr i «Parfymepatruljen».

Tegneserieskaper Øyvind Lauvdahl har  laget en svarthumoristisk vinkling på temaet selvmord, kjendiser og massemedier. Det mest oppsiktsvekkende i Impro er imidlertid hans lekne bruk av snakkebobler.