”Det mørke hjertet” er et eventyr med viktig budskap. Du trenger ikke være så stor for å gjøre en forskjell, og så lenge det finnes en som er villig til å kjempe er ikke alt håp ute.

At den første «betalutgåva» av Outlands Rakkan både følast og ser så profesjonell ut, må i stor grad kunne forklarast med god redaksjonell styring.

Krypto-serien har sine problemer, men tredje bindet, «Havgapet», gjør sin viktigste jobb ordentlig – Nemlig å utvikle seriens univers.

Marius Henriksen får mye variasjon ut av et univers som nesten utelukkende består av far, mor og baby. Til dette formålet har Strand innvilget ham et album.

«O bli hos meg» av Lene Ask er en sår dokumentarisk bok om ti menneskers barndom i den norske misjonen. Felles for dem alle er den smertefulle adskillelsen fra sine foreldre, og opplevelsen av å ikke
høre til noe sted.

«Foreldreskapet» er en ny bok fra Therese G. Eide; skaperen av stripeserien «Intet nytt fra hjemmefronten». Boken er tidvis fin og morsom, men kanskje litt forvirret rundt sin egen eksistens.

Mykje kjem for ein dag i den fjerde Nordlys-boka, sjølv det som forblir inne i berget. Arva etter Kittelsen er sterk, men ikkje einerådande i «Trollriket».

I ett år nå har Lunch gitt oss pandemihumor på høyt nivå. Heldigvis trengte vi ikke å vente så lenge med å se den samlet. «Du er mjuta» blir lansert mens temaet ennå er høyaktuelt.

”Arkin” er ingen litterær perle, men reddes av sterke tegninger.

Når det går slag i slag kan det være vanskelig å holde rytmen. I verste fall avsluttes sangen for tidlig. Slik er det litt med Knut Nærum og Karstein Volles «Likbilen», en dystopisk tegneserieroman på knappe 80 sider.