Det er ikkje så vanskeleg å skilje seg ut i den stadig veksande bunken med «nordiske manga»-titlar. For «Mia Myhr og barna som forsvant» hjelper det å ha ein litt grovare strek.

Carlos Giménez er et fyrtårn blant spanskspråklige tegneserieskapere. Du skylder deg selv å se nærmere på “Paracuellos” og “Barrio”. I disse dager utgis “Barrio” samlet på dansk som “Vores kvarter”.

Mykje rolegare tempo, fokus på landskap og mengder med tilsynelatande sidespor skaper, ironisk nok, det beste Krüger og Krogh-albumet hittil.

Robin Cousins Jean Melvilles profil er ei høgst aktuell og spanande påminning om forbrukaren si avmakt i møte med teknologien og overvakingskapitalismen.

«Er jeg snerpet?» av Jenny Jordahl er en illustrert bok basert på utdrag fra ukebladet «Alle Kvinners Blad», med utgangspunkt i årgangen fra 1938. Konseptet er trendy, men har flere fallgruver. Jordahls prosjekt faller dessverre ned i noen av dem.

«Småfolkets Vokter» er ein ny fantasyserie med ein retning og ein plan. Den brukar berre litt tid på å komme seg dit.

Tredje bok i Odin Helgheims Ragnarok-serie er, til tross for alt sitt fargerike spetakkel, den minst spennende i rekken.

Børge Lund, produksjonsselskapet «The Oslo Company»  og TV2 har no gjort den populære teikneseriestripa «Lunch» til ein TV-serie med 8-10 minutt lange episodar.

Vi blir kjent med en gjeng pysete vikinger som skal lære seg å plyndre, og den fryktløse Vera som vet å utnytte situasjonen. Historisk korrekt? Neppe. Morsomt? Absolutt.

Med eller uten reelle overnaturlig elementer virker andre bind av «Søstrene Gyldenblom» mye tryggere på seg selv enn debuten.