I en verden der vi er omringet av digitale verktøy og KI-produserte bilder, er en gammel kunst som keramikk en sjeldent syn. Blander vi dette med tegneserier blir undringsfølelse nesten overveldende.

Kan et vennskap blomstre etter gamle sår? I bok to av Silhuett av en stemme møtes mobberen Soya Ishida og mobbeofferet Shoko Nishimiya igjen – seks år etter vonde barndomsminner.

På tredje forsøket er det endelig litt reell uhygge i Aurstad og Iversens ungdomsgrøsser “Haugskrømt”.

Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.

Den tredje volumet av Edelmot er ute, og vi var ikke helt forberedte på vendingen denne historien skulle ta. Eller riktigere sagt, bremsingen den skulle lide av.

«Hotellet på kanten av verden» går gjennom rikt spekter av stemninger når Alene igjen tar en metafysisk vending.

Mens bok 1 av K.L. Kølleskovs dystopiske sci-fi Chanta var nokså sprikende, er fortsettelsen både mer fokusert og actionfylt, og ikke minst har den mer kunstnerisk tyngde.

Etter en litt haltende start i Rakkan har Mantikorens kongerike av Hiwar Nheli nå fått sin egen bokserie. Den har ingrediensene for å lage en underholdene tegneserie for barn, men oppskriften kan trenge litt forbedring.

“Et godt nytt år” er ein mørk og utilslørt thriller med nokre skarpe, om enn velbrukte observasjonar av menneske sine mørke natur. Vi ser for få slike eksperiment i norske teikneseriar.

«The fool, the absolute mad woman» er ein thriller med stil og sensualitet som dreg lesaren inn.