Store Ord av Ronny Haugeland er en lek med ord og bilder, en slags alternativ oppgavebok til påsken kanskje, med et konsept som sikkert hørtes bra ut på papiret.

Den første boken i serien «Ville Poter» av Victor Nordahl imponerer mest med sine litterære og spesifikke detaljer, og presenterer et visuelt skråblikk på tilværelsen, sett gjennom øynene til to rever.

Den norske manga-antologien Rakkan tek seg litt opp for kvart volum. Dei aller fleste faste bidragsytarane er blitt enten betre eller i alle fall meir rutinert sidan starten, men i Volum 3 er det særleg to serieskaparar som høgnar nivået.

Slik er det litt med bruken av antibiotika, men også med opplysningsboken «Antibiotika- helt og antihelt» av tegneserieskaper Øystein Runde, og professor og overlege Dag Berild. Det er for mye ninja og for lite analyse av det faktiske problemet, som er overforbruk av antibiotika, som igjen fører til antibiotikaresistens.

Til tross for den interessante verdenen og de nydelige tegningene i Arkin bind 2: Håpet,virker plottet litt planløst og klisjéfylt, men avslutningsvis har den potensiale for en interessant og kompleks videre historie.

Pénélope Bagieu har funne fram til 17 nye damer du skulle ha møtt. Nokre av dei kan du møte ennå. For håpet er endå viktigare enn før i Bagieus «Rebell»-serie.

Emily Sørensens debutbok «Under Regnbuen» sjarmerer med sine fargerike og mangfoldige verdener, men det litterære leverer ikke alltid samme kvalitet som det visuelle.

I Fremtidens araber V tårnar familiekrisene seg stadig høgare medan hovudpersonen prøver å finne seg sjølv i alt mylderet.

Mange har prøvd å fortelle superhelthistorier som passer for yngre barn. Gavin Aung Thans bedrift er å kombinere dette med en sterk sjangerforståelse i «Superhjelperne».

Vi kommer snart hjem igjen er eit sterkt og viktig krigsdokument som bør få mange unge lesarar.