”Arkin” er ingen litterær perle, men reddes av sterke tegninger.

Når det går slag i slag kan det være vanskelig å holde rytmen. I verste fall avsluttes sangen for tidlig. Slik er det litt med Knut Nærum og Karstein Volles «Likbilen», en dystopisk tegneserieroman på knappe 80 sider.

Ken Parker er western av det brutale slaget. Den stemningsfulle serien har stor fanskare i hjemlandet, Italia, og det blir interessant å se hvor mange som leser KP på norsk…denne gangen

Teikneserieversjonen av ungdomskrimserien «Clue» er eit grei adapasjon av Jørn Lier Horsts bok, men heller ikkje noko meir enn det.

Teikneserien som den ny tv-serien «Resident Alien» er basert på, er på eit heilt anna nivå, og ein engasjerande sci-fi-krim.

Påskens «store» krimgåte for barn, «Hvem rumpet brunosten?» er like konsekvent absurd som tittelen tyder på, og vel så det. «Skal det vere, så skal det vere!» er det berande prinsippet.

En behagelig, men stort sett ganske realistisk letthet har preget Mira-serien fra begynnelsen. Men i bind fire, «#reise #paris #savn» balanseres dette med noen atskillig mindre lette øyeblikk.

Bjørn Ingvaldsen og Kristoffer Kjølberg har funne ei eiga lita nisje på barnebokmarknaden når dei held fram med Drittunganes eventyr i «Parfymepatruljen».

Tegneserieskaper Øyvind Lauvdahl har  laget en svarthumoristisk vinkling på temaet selvmord, kjendiser og massemedier. Det mest oppsiktsvekkende i Impro er imidlertid hans lekne bruk av snakkebobler.

I 1978 ble Norges første sci-fi tv-serie Blindpassasjer, som senere er blitt et kultfenomen, produsert etter manus av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Det er altså ingen liten oppgave Sigbjørn Lilleeng tar på seg, når han skal gjøre fortellingen tilgjengelig for et nytt publikum med tegneserieadaptasjonen Inntrenger.