I det andre bindet av Drageviking skrur Helgheim opp humoren. Det gir en underholdende leseopplevelse, men også narrative glipp og manglende dybde.  

Etter en actionfylt start i forrige bind fortsetter reisen til Ormøye, Steinar Steinsson, dragen Fafnir og grisen Gulli i jakten på runesteinene. I denne oppfølgeren møter vi et bredt persongalleri, blant annet humoristiske versjoner av Harald Hårfarge og Erik Blodøks. Og vi eksponeres vi for mer komedie sammenlignet med den første boka, noe som også er en kontrast til Helgheims populære bokserie, Ragnarok. 

I Ragnarok brukes humoren som et avbrekk i en dramatisk historie, mens Drageviking lar komedien drive handlingen. Den nye bokserien har et lekent preg, og framstår som et underholdende eventyr for yngre lesere. Samtidig betyr det at enkelte scener mister tyngden som forgjengeren klarte å bevare – spesielt knyttet til karakterenes roller i historien.

I bind 1 fikk vi ikke så mye kjennskap til Ormøye, noe som gjør at han forblir en passiv protagonist, mens Steinar fortsatt fungerer som en aktiv pådriver i historien. Dette kommer tydelig frem når gruppen besøker dvalegrotten for å få informasjon om runesteinenes beliggenhet. Steinar velger å ofre sin farfars stein for å få svar – en handling som Fafnir umiddelbart kommenterer med: «Det er en vanlig stein, Stein», en ordlek som faktisk fungerer godt. 

På side 49 introduseres Harald Hårfarge i en helside preget av glitter, glamour og dynamiske ruter. Siden manga bruker skrå ruter for å skape bevegelse, kunne Helgheim med fordel spart disse til kampscenene. Likevel fungerer overdrivelsene i designet – det bølgete, tykke håret og den uvanlige lange halsen – som effektive komiske virkemidler. Det samme gjelder kona og døtrene hans, som også er snodige av utseende.

Introduksjon av nye karakterer i helsiders format forekommer flere steder i boka, blant annet når Valkyrjen og Erik Blodøks kommer inn i bildet. Dette bidrar til å bremse tempoet, og plassen kunne blitt frigjort til mer handlingsorienterte ruter. Spesielt i sekvenser som har svak flyt, som overgangen mellom side 78 og 79 Ormøye holder sverdet i høyre hånd, som deretter byttes til venstre. Første rute på side 79 kan identifiseres som en mulig gjenbruk av en viktig rute fra første bind, noe som kunne vært unngått med en mer dynamisk posering eller et tydeligere perspektiv. 

Noen steder kan komedien bli litt for dominerende. Når Erik Blodøks introduseres i en dramatisk actionsekvens, reagerer Hårfarge først og fremst på at gulvet ødelegges fremfor sikkerheten til familien sin. I en situasjon der huset raser sammen, ville en naturlig reaksjon vært bekymring for kona og barna.

Et annet grep Helgheim viderefører fra første bok, er bruken av gultoner for å markere tilbakeblikk – særlig minner som forklarer karakterenes motivasjon, som Erik Blodøks sitt møte med sin drage. Det fungerer godt ved at man blir litt kjent med karakterene og deres bånd til hverandre. Likevel føles det forhastet når relasjonen mellom Blodøks og dragen ikke får tid til å utvikles før handlingen tar en brå vending. Dermed mister tilbakeblikket noe av den emosjonelle effekten den kunne hatt.

Etter å ha lest to bøker av Drageviking er Ragnarok min favoritt blant Helgheims serier. I Ragnarok modnes relasjonene mellom karakterene over tid, og protagonisten Ubbe drives fremover av en traumatisk hendelse som former valgene hans og historiens retning. I Drageviking utsettes Ormøye for lignende hendelser, men det er sidekarakterene som driver handlingen, og det mangler personlig motivasjon bak hans utvikling. Underholdningen og det brede karaktergalleriet tar større plass i bind 2, noe som skygger for hovedpersonens potensial for emosjonell dybde.

Nå som verdens største forlag Penguin Randomhouse har kjøpt rettighetene til Drageviking, er jeg spent på hvordan mottakelsen blir internasjonalt. Bind 2 peker mot en spennende utvikling i serien, og selv om komedien er en viktig del av seriens identitet, håper jeg at bind 3 kan oppklare narrative flipp, samtidig som humor balanseres med alvor.

Drageviking 2
Av Odin Helgheim
112 sider
299 kr.
TNT/Bonnier

Les også:
Når drager møter vikinger