I det andre bindet av Drageviking skrur Helgheim opp humoren. Det gir en underholdende leseopplevelse, men også narrative glipp og manglende dybde.  

I Drageviking fortsetter Odin Helgheim å kombinere norrøn mytologi og manga-estetikk i en ny tegneserie. Gjennom trellen Sigurd Ormøye fortelles en historie om styrke.

Rakkan gjennoppstår i den nye mangaantologien: Kibō. Med 16 ulike tegnestiler og mangfoldige historier kan man likevel spørre: følger antologien egentlig japansk tegneserietradisjon?

Bård Lilleøien har store ambisjonar for Dadaph Serraphs utvida univers i Lunas Tåre bind 1 – «Over dal og berg». Etter litt startvanskar er han på god veg til å oppfylle dei.

Steinaldersagaen om Frnk er ikke bare steinalder lenger. Med tredje bindet tar den et langt og metodisk skritt over i science fiction.

«Den usynlige gutten» er litt episk superhelt og mest fartsfylt tøys for barn, fortalt som av barn.

Steinalderserien FRNK kan fort kome til å lokke unge mangafans til å også sjekke ut Asterix og Sprint. Eller Vehlmann & Gazzotti sin «Alene».

Første bind i den nye serien «Villvillmarka» er en gledelig overraskelse. To nykommere i norsk tegneserieflora har laget et hyggelig høstlig avbrekk i den mørke årstida. 

«Katteguden Frøya» er eit bra utstillingsvindauge for Isabell Martinsens talent. Men kva elles skal vi med ein Ragnarok-spinoff om ein gud ikkje tidlegare sett i serien?

Pepar og Gulrot si verd balanserer til eikvar tid mellom det banale og det brilliante. Visuelt hellar den meir mot det brilliante.