Dorte Walstads debuttegneserie “Jeg vil ikke være her mer” er en historie om skillemisse, egoisme og svik. Fra barns perspektiv ser vi hvor vanskelig det er å forholde seg til et stygt brudd.

Storesøster og Lillesøster skal på sitt første helgebesøk til pappa og hans nye kjæreste. Stemningen er amper – han og mamma unngår hverandre totalt ved overlevering. Pappas leilighet er ikke spesielt barnevennlig, og den har en dame som sitter på sofaen og kjederøyker. Pappa prøver å overbevise om at dette er den nye normalen. Protester og kritikk fra jentene blir møtt med frustrasjon og kjeft. Storesøster føler mest på stemningen og ender med å gå på eggeskall rundt pappa og hans temperament.

Boken sier lite med mye. Det er mye symbolikk og følelsestriggere i Dortes detaljrike illustrasjoner. Ta for eksempel den nye kjæresten – en nesten umenneskeliggjort person, som nærmest er mer røyk enn menneske. At hun i tillegg påvirker faren til å røyke mer i rom med mindreårige, gjør det enda tydeligere at barnas velvære er mye mindre viktig i farens verden enn hans egen.

Slike detaljer gjør boken ekstra fin, og vil jeg tro, lett tilnærmelig til en tiltenkt målgruppe, som er barn ni til tolv. Når det er sagt kan alderspennet like gjerne være ni til godt voksen. Som barn veileder boken deg pedagogisk til å ikke følge skyld for at en forelder oppfører seg ufint. Som voksen er den en påminnelse om at slik skal det ikke være, bli, eller fortsette å være.

Jeg har stått i flere skilsmisser som barn. Det er ensomt, forvirrende og fryktelig urettferdig. Noen ganger er det selvsagt både riktig og bra at par går fra hverandre for å bli bedre mennesker for seg selv og barna, men andre ganger er det egoisme som fører til skillsmisse og oppførsel som gjør vondt verre. Denne boken tar et oppgjør med sistnevnte.

Storesøster får seg en kråkevenn, som følger henne fra mamma, og mens hun er hos pappa, og tilbake igjen. Kråken passer på henne og gir henne trygghet og trøst som hun åpenbart ikke får fra pappa. Han har ikke den emosjonelle kapasiteten som trengs til å styre Storesøster gjennom følelsene hun har rundt denne enorme livsendringen. Kråken er der og letter på fortvilelsen.

Boken viser ganske klart hvordan voksne, i emosjonelt belastende situasjoner, kan velge å ta bitterhet over partner ut over de små uskyldige i midten. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er man som barn en levende påminnelse om et feilet partnerskap/ekteskap. Og kanskje til og med, med en person man helst ville hatt ut av livet sitt for alltid. Fra barnas perspektiv får vi erfare hvor rart det oppleves å få tredd den nye livssituasjonen ned over hodet. Når de ikke umiddelbart vender seg til at ting er annerledes, blir de møtte med utfrysning og frustrasjon. Det er sterkt å lese.

Barn står oftere igjen som taperen enn voksne. Hadde noen fortalt meg i morgen at det skulle flyttet inn en fremmed person i huset mitt, en som fikk gjøre som de ville fordi de har mer autoritet enn meg, så hadde jeg helt klart bedt dem dra til helvete. Den muligheten har ikke barn. De må innfinne seg i nye hus, rom, kjærester, regler og alt annet som kommer i kjølvannet av et brudd.

Det oppgis ikke navn på noen av karakterene. Jeg antar at dette er et grep for å gjøre det identifiserbart for unge lesere. Veien til å koble historien til egen situasjon blir unektelig lettere uten et navn. Fokuset blir dermed mer på hendelsene barna opplever. Walstads minimalistiske strek minner meg om Luke Pearsons Hilda-serie, som igjen slekter på Tove Jansson, med de spisse nesene og de dempende fargene.  Fargevalgene tar heller ikke for mye fokus og leker godt med de store ordløse sidene full av luftige, men betydningsfulle illustrasjoner.

Boken gir en fin innsikt i barneperspektivet, og jeg ville absolutt anbefalt par i brudd med barn til å lese denne, for å kunne ta en fot i bakken på hva de også går igjennom. Jeg hadde min egen kjederøykende dame som bare dukket opp i livet mitt en dag. Og en fiktiv ballerina i stedet for en kråke som mitt emosjonelle støtteapparat når jeg var på helgebesøk. For en fin bok dette er! Til tross for den triste situasjonen jentene står i, blir jeg likevel varm i hjertet over hvor sterk storesøster er.

Denne boken er Dorte Walstads debut som tegneserieforfatter. Hun har tidligere vært nominert til KUD-prisen som illustratør, men jeg har på følelsen at denne boken vil dra inn noen flere nominasjoner og priser.

Jeg vil ikke være her!
Av Dorte Walstad
208 sider
349 kr.
Aschehoug