Dei dårlege nyheitene er at årets Bergen 24t er kortare – Omtrent 100 sider mindre enn vanleg. Dei gode nyheitene er at dei fleste bidraga, nærmare bestemt seks av åtte, er nye.

Med fare for litt overvekt av toppkarakterar i denne sjangeren. Men berre nasegrus beundring blir der ikkje.

I denne særs varierte kategorien finst det ganske mykje materiale som i beste fall er likegyldig, men også enkelte skattar som gjer det verdt å ta ein kikk på kategorien under eitt.

På godt og vondt begynner Arkin å likne ein superhelt i fjerde bindet av serien sin, «Lyset».

Med cinematisk stilsikkerhet avrunder Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragna sagaen om Underbyen med tredje bind, «Myrdronningen»

Eventyret held fram, men ikkje utan ein reflektert pause, i den sjuande Nordlys-boka, «Harukkas ønske».  

Ville Poter er humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet, og mer. I bok tre, «Byen» nærmer serien seg toppsjiktet av det vi kaller nordisk manga.   

Unico – Oppvåkningen vurdert for barn med relativt høy leseerfaring. Bortsett fra noen problemer med tempoet er det også definitivt en bok som vil vekke begeistring hos barna, selv om den ikke når helt opp til originalen.

Sara Hjardar kan i «Mia Myhr og det råtne vannet» bruke alle frøa ho har sådd i dei tidlegare bøkene, med skumle skapningar og kroppshorror (på ein måte).

Ulla Donner vant årets Urhunden-pris for «Den naturliga komedin». I denne tegneserieboken blander hun tanker om miljøvern med bruk av sosiale medier og klassisk litteratur.