Steinaldersagaen om Frnk er ikke bare steinalder lenger. Med tredje bindet tar den et langt og metodisk skritt over i science fiction.

Motstandsbarna har vært en formidabel suksess. Femte bind føles litt som en transportetappe, men scorer likevel høyt på flere aspekt.

Tredje bindet av Søstrene Gyldenblom, «Lucilles skatt», gir en vellykket hovedrolle til den mest innesluttede av søstrene.

Tolv år er ein lang pause, men for Abouet og Oubrerie er det som om inga tid har gått når dei held fram «Aya fra Yopougon» med bind 7.

Visuelt er Løven av Brrémaud og Bertolucci noe av det mer imponerende jeg har sett, men foreldre bør ha i tankene at bøker med få ord ikke alltid er ment for de minste barna.

Første bindet av «Forelska?» handlet mest om å sette opp seriens univers. Bind to, Kjærlighetssorg», handler om budskap, egentlig om å rekke ut en hånd til leseren.

Viggo har gjenoppstått. Jeg hadde ingen forventninger til albumet, men det innfrir så det holder.

Det var uunngåelig, men i fjerde bind av «Motstandsbarna» er siste resten av uskyld i ferd med å forsvinne. 

(Teikneserie-)julehefta for barn byr på eit par nykommarar som vi eigentleg har sett før. Uansett er det ikkje desse som bidreg til å høgne kvaliteten på årets barnehefte.

Romersk renkesmed trugar våre galliske kranglefantar med indre fred i «Den Hvite Iris»