Visuelt er Løven av Brrémaud og Bertolucci noe av det mer imponerende jeg har sett, men foreldre bør ha i tankene at bøker med få ord ikke alltid er ment for de minste barna.

Første bindet av «Forelska?» handlet mest om å sette opp seriens univers. Bind to, Kjærlighetssorg», handler om budskap, egentlig om å rekke ut en hånd til leseren.

Viggo har gjenoppstått. Jeg hadde ingen forventninger til albumet, men det innfrir så det holder.

Det var uunngåelig, men i fjerde bind av «Motstandsbarna» er siste resten av uskyld i ferd med å forsvinne. 

(Teikneserie-)julehefta for barn byr på eit par nykommarar som vi eigentleg har sett før. Uansett er det ikkje desse som bidreg til å høgne kvaliteten på årets barnehefte.

Romersk renkesmed trugar våre galliske kranglefantar med indre fred i «Den Hvite Iris»

Steinalderserien FRNK kan fort kome til å lokke unge mangafans til å også sjekke ut Asterix og Sprint. Eller Vehlmann & Gazzotti sin «Alene».

Hva er egentlig denne kjærlighetsgreia? Serien «Forelska?» prøver for så vidt å gi svar, men som det framgår allerede av tittelen, dens kall er helst å spørre. 

«Zora» er nok en heks-midt-i-blant-oss-saga, men starter med motsatt fortegn. Hvor veien går derfra er ikke gitt, men serien er et flott skue.

Pepar og Gulrot si verd balanserer til eikvar tid mellom det banale og det brilliante. Visuelt hellar den meir mot det brilliante.