I Fremtidens araber V tårnar familiekrisene seg stadig høgare medan hovudpersonen prøver å finne seg sjølv i alt mylderet.

Siste mankefalk er kanskje drept for fjærene sine, men siste ord er neppe sagt i Spilledåsen-sagaen med «Mankefalkens fjær».

«Chinaman» er en sjeldent god westerntegneserie, med en utradisjonell helt. Akkurat nå er den tilgjengelig i norsk språkdrakt.

«Dobbel forsvinning» er den første i en serie tegneserieadapsjoner av den populære barnebokserien om Sherlock Holmes’ søster. Den bæres i ett og alt fram av sine visuelle valg.

En enkelt, men originalt makaber idé er det bærende elementet i ellevte bind av Alene, ”Nattens naglere”.

«Asterix og griffen» er den typen plott-orientert Asterix-album som salige Albert Uderzo kanskje skulle ønske at han hadde skrevet.

Kva gjer du når du har funne den skuldige? Tredje bindet av I Lyas Øyne, «Skyldig, men uangripelig» er nøydd til å løyse opp mange trådar på kort tid.

Første bok i serien Kjempene legger grunnlag for en trygg, og visuelt pen serie, men kanskje litt forutsigbar. Tegningene i seriens neste bok er like kunstferdige, men hittil har ikke så mye skjedd siden sist.

«Kjempene» verkar frå første bind, praktisk talt frå første side, svært trygg på sitt eige premiss. Serien er ei praktfull skue, men eg håper det er meir ved både kjempene og deira små hjelparar enn ved første augekastet.

Konseptet til tross, Alene-serien føles sjelden som den virkelig prøver på å illustrere hvordan barn tenker annerledes fra voksne. «Maskinen som gjør levende igjen» er et viktig unntak.