Jasons Åpne opp ned er både nyskapande og ei trygg vidareføring av det jasonske på ein gong. Det er både krevande og underhaldande lesnad; ein perfekt storm av konsonans og dissonans.

En usjenert bok som kaster deg rett ut i dystopisk misære fra første side, og historie for historie slukker den det lille gladsinn du hadde igjen post-pandemi.

Tegneserieblader blir ikke bedre enn sine biserier, heter det på lederplass i det nye bladet Storefri, og de som har satt sammen bladet burde vite det.

Sigbjørn Lilleeng har fått ein nær eineståande moglegheit til å utvide og utdjupe sin Nagel-saga.

Kan ein robot ha sjel? Torbjørn Liens «Interitum» skapar verda på ny med bibelske undertonar.

Under vignetten «I rute med lesing» lanserer Vigmostad & Bjørke to nye teikneseriar for dei minste. Begge har kjernesunne bodskap og det naudsynte minimumet av sjarm.

Udugelege Heltar er ei noko så kult som ein norsk teikneserieroman om superheltar, på nynorsk. Men lever den opp til sitt potensiale?

Å oppleve Xueting Yangs grafiske novellesamling «Kjøkken» er som å våkne opp fra en drøm en ikke helt husker. Du har en ekkel følelse av at noe fælt har skjedd; drømmen ender med et skrik, men du husker ikke hvorfor du skrek.

«Museum» av Anna Fiske er svaret på det nye Nasjonalmuseets ønske om en barnebok om museet som institusjon og dets innhold. Boken er en morsom innføring i museet som gjerne kan vekke interesse hos barn, men kanskje lunne dradd nytte av litt mer info i forhold til følelser.

Selv om den prøver, har ikke andre boka i Spøkelsevenn-serien samme emosjonelle kraft som første. Hva den først og fremst tilbyr barna, er litt ukomplisert og spektakulær overnaturlig action.