Tegneserieblader blir ikke bedre enn sine biserier, heter det på lederplass i det nye bladet Storefri, og de som har satt sammen bladet burde vite det.

Sigbjørn Lilleeng har fått ein nær eineståande moglegheit til å utvide og utdjupe sin Nagel-saga.

Kan ein robot ha sjel? Torbjørn Liens «Interitum» skapar verda på ny med bibelske undertonar.

Under vignetten «I rute med lesing» lanserer Vigmostad & Bjørke to nye teikneseriar for dei minste. Begge har kjernesunne bodskap og det naudsynte minimumet av sjarm.

Udugelege Heltar er ei noko så kult som ein norsk teikneserieroman om superheltar, på nynorsk. Men lever den opp til sitt potensiale?

Å oppleve Xueting Yangs grafiske novellesamling «Kjøkken» er som å våkne opp fra en drøm en ikke helt husker. Du har en ekkel følelse av at noe fælt har skjedd; drømmen ender med et skrik, men du husker ikke hvorfor du skrek.

«Museum» av Anna Fiske er svaret på det nye Nasjonalmuseets ønske om en barnebok om museet som institusjon og dets innhold. Boken er en morsom innføring i museet som gjerne kan vekke interesse hos barn, men kanskje lunne dradd nytte av litt mer info i forhold til følelser.

Selv om den prøver, har ikke andre boka i Spøkelsevenn-serien samme emosjonelle kraft som første. Hva den først og fremst tilbyr barna, er litt ukomplisert og spektakulær overnaturlig action.

Etter pandemien bygges den fysiske møtekulturen, med all sin tyngde og krevende logistikk og periodiske meningsløshet, gradvis opp igjen i den fjortende Lunch-boka.

En gjenkjennbar historie om et kjent eventyr. Likevel er Therese G Eides eventyrbok full av overraskelser. Noen ganger trengs det tre Askeladder og en askepott for å modernisere Norge.