«Omrockering» oppsummerer og samler Radio Gaga-serien første år som eget blad, i seg selv resultatet av en viktig omrokering.

“Rhesus Minus og Tommy Tusj – Bok 1” er en overflod av idèer. Imidlertid er det plasseringen av Rhesus i en historisk kontekst som er bokens fortrinn, og som gjør den interessant.

 «Tåke over Svartøy» vil gjerne være en norsk Cthulhu-saga, men mangler nerven til å gjennomføre det slik.

Er det et langt steg fra å lære barn omsorg for planeten til å lære dem hva døden egentlig er, og hvordan den rammer?

Hybridtegneserien Naturinstruksjoner er en hendig manual for refleksjon og ro. Bokens estetiske uttrykk understreker budskapet.

Kva, ENDÅ eit ragnarok? Korleis kan Ida Neverdahl gjere noko som helst originalt med temaet på dette tidspunktet? Svaret er: Ved å vere seg sjølv lik. For Floke er ein veldig Ida Neverdahl serie.

«Elastico» kunne blitt eit heiderleg forsøk på å revitalisere fotballteikneserien, men framstår som spøkelset av ein daud sjanger. 

Krypto-serien var var på sitt beste i bok 1, “Ned i dypet”, og selv ikke da var den spesielt god. Oppfølgeren “Orkanen” er både uengasjerende og tegneteknisk svak. 

Albumaterialet ble oppbrukt i Vol. 1 av De fantastiske tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers, men praktvraket hadde fortsatt mange ubrukte deler.

Victoria H. Hamres solodebut «Miso» er enkel og koselig historie med et litt forvirrende budskap.