Noel er anden med blikk for alt som er galt, og et nebb som ikke holder tilbake, i Sindre Goksøyrs «Pfft!»

«Sabotør: Grenselos» er ikke Jamtlis mest dramatiske eller mest helstøpte fortelling, men likefullt hans viktigste tegneserie fra krigen så langt.

«Selma gjør så godt hun kan» er avhengig av det ytre virkemidlene. Med tanke på hvor godt disse bærer historien, ser jeg likevel hvordan boka har gjort seg fortjent til en Brageprisnominasjon.

Mens man på 60-tallet, som denne seriener lagt til, ofte måtte vente en uke på fortsettelsene av tegneserier, har Krüger og Krogh-fans ventet to år på del 2 av Nord og ned, når agentene nå skal ned i dypet.

På godt og vondt begynner Arkin å likne ein superhelt i fjerde bindet av serien sin, «Lyset».

Forventningene har vært høye til Strand forlags satsing om Hardråde. Jo visst er den episk og elegant utført, men man får en følelse av at man har sett mye av dette tidligere. Heldigvis er her også noen originale grep.

Har norske barn framleis trua på halloween? Ester går i alle fall heilhjarta inn for høgtida i si andre bok

Stemninga verkar liksom rett for ragnarok nå om dagen. Så la Gaiman og Russell fortelje ferdig i «Norrøne guder – Bok 3»

Med cinematisk stilsikkerhet avrunder Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragna sagaen om Underbyen med tredje bind, «Myrdronningen»

Lars Fiske har også tidlegare eksperimentert med den sjølvbiografiske forma. I «Ta imot» eskalerer dette ytterlegare, i drøymelandskap og pastisjar.