«Den hjemsøkte skolen» er en perfekt pikant tittel på en barnegrøsser. Men akkurat som forgjengeren rommer boka mye mer enn førsteinntrykket.

Årets tegneseriebegivenhet i Europa er selvsagt festivalen i Angoulême. Serienetts utsending, med venner, prøvde å få med seg så mye som mulig da festivalen fant sted siste helgen i januar.

Med «Da vi var samer» har Mats Jonsson laga 349 tettpakka sider om samane si historie i Sverige. Jonsson sjølv er nok frustrert over at han ikkje har klart å formidle «alt», men serien er eit viktig verk.

Norrøn mytologi sluttar aldri å inspirere. I «Loke – En grusom guds guide til gode gjerninger» må tittelguden tilbake til skulebenken. Premissen er betre enn den høyrest ut til.  

Hver gang jeg blir ferdig med en bok i Dragens øye-serien ønsker jeg at neste bok alt var laget. Det gjelder helt klart også bok tre, «Fanget», selv om jeg savner litt mer framgang i fortellingen.

Når noen rømmer og noen blir, er ingen sterke nok til å rette en urett. Atmosfærebarna er en skremmende og mørk fortelling som rommer masse omsorg og varme. 

En av det nye årets mest originale grafiske noveller viser hvor driftig og fascinerende den enkle historien kan være. Faktisk er «Langt hjemmefra» nesten kjemisk fri for tekst.

Dei kvilelause dyra, Vesle Rev og Store Villsvin, vandrar vidare i Bernikas barneteikneserie, «På fire bein: Lengst vekke».

Dessverre er det ikke på langt nær like mye kaos på skolen som det er i selve historien i første bind av Jason Platts Kaos på skolen.

Robin Cousins andre teikneserie på norsk er ei undehaldande utforsking av potensialet for liv på andre planetar og økologisk kollaps.